Henrik Sødal: Forskjell mellom sideversjoner
(Bærums-historie) |
(noe mer) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer [[Liv Sødal|Liv Husøy]] (1900–1965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931. | I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer [[Liv Sødal|Liv Husøy]] (1900–1965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931. | ||
Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer | Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa ''Til Saharas grense'' i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistorie—han ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967—var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av ''Hemneboka'' (1973) og utga ''I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld'' (1969). | ||
Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I perioden dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro han rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet. | Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i [[Kristiansand]], fra 1946 i [[Tønsberg]] og fra 1949 til 1966 i [[Bærum]]. I perioden dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro han rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet. | ||
Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i ''Norsk Tidend'' 1959–61 og styremedlem i ''Dag og tid''. Viktigst i livssynet var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng». | Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i ''Norsk Tidend'' 1959–61 og styremedlem i ''Dag og tid''. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng». | ||
Sødal bodde på [[Gjettum]]. Han døde i 1982 og er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]. | Sødal bodde på [[Gjettum]]. Han døde i 1982 og er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]. |
Sideversjonen fra 10. jan. 2016 kl. 12:17
Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929.
I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer Liv Husøy (1900–1965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931.
Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa Til Saharas grense i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistorie—han ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967—var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av Hemneboka (1973) og utga I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld (1969).
Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I perioden dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro han rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet.
Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i Norsk Tidend 1959–61 og styremedlem i Dag og tid. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng».
Sødal bodde på Gjettum. Han døde i 1982 og er gravlagt på Haslum kirkegård.
Kilder
- Henrik Sødahl i folketelling 1900 for Hemne herred fra Digitalarkivet
- Henrik L. Sødal i folketelling 1910 for Hemne herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1918 (1950), s. 392-393
- Studentene fra 1918 (1968), s. 239-240
- «Skoleinspektør Henrik Sødal døde i går», Asker og Bærums Budstikke 15. januar 1982 s. 3
- DIS-Norge gravminnedatabase