Herøy gard: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | På det høyeste platået på øya ble [[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]] bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte [[Trondheim Domkapitel]]. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området. | ||
[[Magnus Stevelinsson Reutz]], sønnen til presten [[Stevelin Reutz]] fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok [[Ole Rødding]] over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år. | |||
I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes gård]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | I [[1760]] tok presten [[Arnt Mortensen Haar]] opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og [[Raftenes gård]]. Det var [[Karen Sofie Høgh]], enken etter presten [[Hans Høgh]], som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, [[Klomraholmen]], [[Vevarholmen]], [[Nautøya]] og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid». | ||
I 1765 skjøtte hun fra seg gården til svigersønnen [[Peter Hoff Carisius]] som allerede året etter pantsatte den til [[Frantz Johanson Rødset]] i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gård ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk [[Sivert Olsen]] tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gårdene. | I 1765 skjøtte hun fra seg gården til svigersønnen [[Peter Hoff Carisius]] som allerede året etter pantsatte den til [[Frantz Johanson Rødset]] i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gård ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk [[Sivert Olsen]] tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gårdene. Samme år ble det opplyst på høsttinget på [[Hatløy]] at Sivert drev handel på Herøy. | ||
I dag er det [[Herøy | I dag er det [[Herøy kystmuseum]] som holder til på Herøy gård. | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2010 kl. 12:50
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Herøy | |
|---|---|
| Alt. navn: | Herøe |
| Fylke: | Møre og Romsdal |
| Kommune: | Herøy kommune (Møre og Romsdal) |
| Gnr.: | 39 |
| Postnummer: | 6070 Tjørvåg |
Herøy gård ligger på øya Herøy i Herøy kommune. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn.
På det høyeste platået på øya ble Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal) bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte Trondheim Domkapitel. Herøy gård var prestegården som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne gårder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.
Magnus Stevelinsson Reutz, sønnen til presten Stevelin Reutz fikk i 1758 tillatelse til å drive all lovlig næring på prestegården. Dette gjorde han i ett års tid, så tok Ole Rødding over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år.
I 1760 tok presten Arnt Mortensen Haar opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gård og Raftenes gård. Det var Karen Sofie Høgh, enken etter presten Hans Høgh, som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gård, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, Klomraholmen, Vevarholmen, Nautøya og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid».
I 1765 skjøtte hun fra seg gården til svigersønnen Peter Hoff Carisius som allerede året etter pantsatte den til Frantz Johanson Rødset i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gård ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk Sivert Olsen tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gårdene. Samme år ble det opplyst på høsttinget på Hatløy at Sivert drev handel på Herøy.
I dag er det Herøy kystmuseum som holder til på Herøy gård.
Litteratur
- Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.
- Rabben, Bjarne 1972: Herøyboka. Bygdesoga I. Herøy Sogelag.
- Rabben, Bjarne 1980: Herøyboka. Gardar og folk II. Herøy Sogelag.