Skribenter
94 805
redigeringer
Herbert Herding-Herberth: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Herbert Herding- | '''[[Herbert Herding-Herberth]]''', egentlig Herbert Bernstein (født [[2. februar]] [[1904]] i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], død [[19. oktober]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller, sanger og teaterleder. Fordi han for det meste opptrådte på scenen, og de opptakene som finnes ble gjort før [[andre verdenskrig]], har han havna i skyggen for senere artister. Flere av hans slagere lever videre, som «Blåklokker» og «Sol ute, sol inne». Som artist brukte han ofte bare navnet Herbert, H. Herbert eller H.B. Herbert. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Hans foreldre hadde en kort romanse. Cecilie Fischer hadde kommet til Norge fra [[Hviterussland]]. Hun var [[jødedom|jøde]], og flykta fra pogromer der. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold mellom foreldrene hadde Herbert god kontakt med faren gjennom hele livet. Han samarbeide nært både med faren, halvbroren [[Kolbjørn Svendsen (1903–1967)|Kolbjørn Svendsen]] som ble komponist, og onkelen [[Osvald Svendsen (1892–1963)|Osvald Svendsen]] som var skuespiller og instruktør. | Hans foreldre hadde en kort romanse. Cecilie Fischer hadde kommet til Norge fra [[Hviterussland]]. Hun var [[jødedom|jøde]], og flykta fra pogromer der. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold mellom foreldrene hadde Herbert god kontakt med faren gjennom hele livet. Han samarbeide nært både med faren, halvbroren [[Kolbjørn Svendsen (1903–1967)|Kolbjørn Svendsen]] som ble komponist, og onkelen [[Osvald Svendsen (1892–1963)|Osvald Svendsen]] som var skuespiller og instruktør. | ||
I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)|Trara]] i Fredrikstad. Herbert | I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling|pf01036355008098|Herbert Bernstein|1910|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref> | ||
Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[ | Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling|pf01063298002741|Herbert (Herberth) Bernstein|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929. | ||
Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen | Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring. | ||
Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''. | Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
[[kategori:Teatersjefer]] | [[kategori:Teatersjefer]] | ||
[[Kategori:Revy]] | [[Kategori:Revy]] | ||
[[ | [[Kategori:jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[kategori:Trondheim kommune]] | [[kategori:Trondheim kommune]] | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
[[kategori:Fødsler i 1904]] | [[kategori:Fødsler i 1904]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
{{bm}} | |||