7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen | {{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen|bredde=410}} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|MARTINSEN Herlof og Ragnhild.png|Herlof og Ragnhild Martinsen}} | ||
</includeonly>'''[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var bilforhandler på Søvik i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda. | </includeonly>'''[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Oskar Strøm Martinsen]]''' (født [[5. juni]] [[1901]], død [[30. april]] [[1976]]), også kjent som ''Bil-Martinsen'' og i skrift ''H. Martinsen'', var bilforhandler på Søvik i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]], på Søvikstranda. | ||
Tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom | Tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Som bilbransjeaktør var han første generasjon av familien [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]] i [[Mosjøen]]. En av sønnene var bilforhandler [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]]. Også Martinsens sønnesønner ble bilforhandlere. </onlyinclude>En annen gren av etterslekten forlot bilyrket, og gikk inn i mediebransjen, hvor de er medeiere i en av de fem lokalavisene på [[Helgeland]].<onlyinclude> | ||
For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i [[1934]]. | For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.</onlyinclude> Han stod angivelig som kandidat nr. 10 på lokalpartiets liste til herredsvalget i [[1934]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
=== Familie === | === Familie === | ||
{{thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda omkring 1950. Bildet viser (f.v.) Herlof Martinsens yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]] | {{thumb|Fredheim under Søvik Alstahaug våningshus 1950-år.png|Huset på Søvikstranda omkring 1950. Bildet viser (f.v.) Herlof Martinsens yngste døtre samt en pike fra [[Ålesund|Ålesund by]]|bredde=350}} | ||
Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på Gårdvik til [[Martin Angell Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt Lavollen, i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på Gårdvik til [[Martin Angell Zahl Edvardsen]] fra [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og Barbro Fredrikke Berg Hansdatter fra tettbebyggelsen Sandnes (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt Lavollen, i [[Stamnes kommune|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
=== Genealogi === | === Genealogi === | ||
Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «Sund-adelen» og av den opprinnelig danske slekten Tanche. | Herlof Martinsens farsslekt var tredje generasjon [[Husmann|strandsittere]] under fjellrekken Sju Søstre. De var også fiskere og selvredere, det vil si båteiere som satte i hop fiskelag. Martinsens slektsbakgrunn bestod i hovedsak av husmenn og alminnelige bønder. På den annen side var mormoren av Meisfjord-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Mormoren var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også nær etterkommer av «Sund-adelen» og av den opprinnelig danske slekten [[Tank (slekt)|Tanche]]. | ||
Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya Skogsholmen. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet Hestøya. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd Petter Falch og Anna Jonsdatter på Tjøttagodset og familien Angell i [[Trondheim|Trondhjem by]]. | Ragnhild Martinsdatter var fra [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]. Den i [[1907]] avdøde faren hadde tilhørt en bondeslekt på øya Skogsholmen. Moren hadde på sin side delvis borgerlig bakgrunn. Mormoren Johanna Hveding Persdatter hadde – som navnet antyder – familierelasjoner til [[Leksikon:Borgerleier|borgerleiet]] [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]], hvor madam Hveding en gang hadde styrt, men også til skippersetet Hestøya. Ragnhilds mor var også barnebarn av Berethe Falch, som blant sine aner kunne regne fogd Petter Falch og Anna Jonsdatter på Tjøttagodset og familien [[Angell]] i [[Trondheim|Trondhjem by]]. | ||
=== Sosiale relasjoner === | === Sosiale relasjoner === | ||
{{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]] | {{thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|Herlof Martinsen (t.h.) sammen med rutebileier Reidar Bjørnvold. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]]|bredde=350}} | ||
Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann Einar Bertelsen pund Herten og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var rutebileiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte. | Mens folket på Søvikstranda må betegnes som småkårsfolk, hadde familien ingen entydig sosial profil. Både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] hadde innslag av øvrighetspersoner, borgerskap og fordums adel. [[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen-familien]] hadde venner og bekjente fra flere samfunnslag. Nære omgangsvenner var blant andre overlege Ragnvald Bakke, kjøpmann [[Trygve Jægtvik]] og lensmann Caspar Haugen. Vennskap fantes også gjennom Herlof Martinsens bransjerelasjoner. Herav nevnes sjåfør Leif Larsen, som stod familien nærme. Videre nevnes bilmann Einar Bertelsen pund Herten og [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var rutebileiere samt [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt. Martinsen samarbeidet også med de sistnevnte. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Politikk === | === Politikk === | ||
Herlof Martinsen var i [[1933]] medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.<ref name="SA Ap"/> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen | Herlof Martinsen var i [[1933]] medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.<ref name="SA Ap"/> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen tok over.<ref name="SA Ap"/> På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer.<ref name="SA Ap"/> I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Martinsen av herredsretten i Alstahaug dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref name="HA 18.12.1934"/> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert; noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Martinsen ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesterett]]s kjæremålsutvalg, som opphevet dommen.<ref name="HA 18.12.1934"/> [[Helgeland Arbeiderblad]] og [[Nordlands Avis]] var to aviser som omtalte saken. | ||
=== Yrke === | === Yrke === | ||
{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo | {{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|Firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo|bredde=350}} | ||
Herlof Martinsen var mekaniker og bilmann av yrke.<ref name="N2013 p 3"/> Han behersket også andre håndverksfag.<ref name="N2013 p 4"/> Martinsens far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og Hamnesvalen (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Martinsen i [[1925]]<ref name="N2013 p 4"/> grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]]. | Herlof Martinsen var mekaniker og bilmann av yrke.<ref name="N2013 p 3"/> Han behersket også andre håndverksfag.<ref name="N2013 p 4"/> Martinsens far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og Hamnesvalen (senere forlenget til [[Tjøtta kommune|Tjøtta]]), var gunstig da Martinsen i [[1925]]<ref name="N2013 p 4"/> grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]]. | ||
Som bilmann var det nødvendig å inneha førerkort. Fra [[1924]] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på [[Helgeland]]. Han var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var drosjebiltrafikk.<ref name="N2013 p 5"/> | Som bilmann var det nødvendig å inneha førerkort. Fra [[1924]] var Herlof Martinsen innehaver av førerkort nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på [[Helgeland]]. Han var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var drosjebiltrafikk.<ref name="N2013 p 5"/> | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, [[Edvard Dahl Andersen]] (til daglig bare Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var smed, så Dahl – og kanskje også Martinsen – hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket ''H. Martinsen'', som da bar navnet ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt i [[1945]] forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit. | Også Herlof Martinsens søskenbarn på farssiden, [[Edvard Dahl Andersen]] (til daglig bare Edvard Dahl), var mekaniker. Dahls far var smed, så Dahl – og kanskje også Martinsen – hadde nok kunnskaper derfra. En tid var Dahl medinnehaver av eller deltaker i foretaket ''H. Martinsen'', som da bar navnet ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt i [[1945]] forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en kvinne fra [[Vefsn kommune|Vefsn]] og flyttet dit. | ||
Herlof Martinsen valgte i [[1958]] å avvikle | Herlof Martinsen valgte i [[1958]] å avvikle bilverkstedet,<ref name="N2013 p 10"/> som da var over tretti år gammelt. Samtidig flyttet Martinsen samt kone og barn innover til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 11"/> Som mangeårig bilforhandler tilbrakte han sine siste arbeidsår ved bilhuset [[Lind & Greva]], hvor han hadde en av stillingene som selger. Han fikk for øvrig se at sønnen [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] grunnla [[Martinsen & Daleng]], som ved Martinsens død i [[1976]] var blitt et av de store bilhusene på Helgeland. | ||
=== Død === | === Død === | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Reflist|2|refs= | {{Reflist|2|refs= | ||
<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard | <ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref> | ||
<ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard | <ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref> | ||
<ref name="N2013 p 3">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2013 p 3">Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref> | ||
<ref name="N2013 p 4">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2013 p 4">Martinsen av Nordenstjerne 2013:4.</ref> | ||
<ref name="N2013 p 5">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2013 p 5">Martinsen av Nordenstjerne 2013:5.</ref> | ||
<ref name="N2013 p 10">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2013 p 10">Martinsen av Nordenstjerne 2013:10.</ref> | ||
<ref name="N2013 p 11">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2013 p 11">Martinsen av Nordenstjerne 2013:11.</ref> | ||
<ref name="N2014 p 29">Martinsen av Nordenstjerne | <ref name="N2014 p 29">Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref> | ||
<ref name="HA 18.12.1934">''Helgeland Arbeiderblad'', den 18.12.1934.</ref> | <ref name="HA 18.12.1934">''Helgeland Arbeiderblad'', den 18.12.1934.</ref> | ||
<ref name="SA Ap">Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv, ved [[Statsarkivet i Tromsø]].</ref> | <ref name="SA Ap">Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv, ved [[Statsarkivet i Tromsø]].</ref> | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
* {{Nordenstjerne 2014a}} | * {{Nordenstjerne 2014a}} | ||
* {{Sætherskar 1954}} | * {{Sætherskar 1954}} | ||
* [[Statistisk sentralbyrå]]: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' : ''1954'' Oslo, 1955. | |||
;Aviser og tidsskrifter | ;Aviser og tidsskrifter | ||
| Linje 83: | Linje 84: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01036904000678|Herlof Martinsen}}. | * {{hbr1-1|pf01036904000678|Herlof Martinsen}}. | ||