Herremyr (Nes gnr. 228)

Herremyr
Fylke:	Akershus
Kommune:	Nes
Gnr.:	228
Bnr:	6

Herremyr (gnr. 228, bnr. 6) er en landbrukseiendom med myrområder som ligger i Nes kommune på Romerike, mellom Stein og Hvam. Gården ble kjøpt i 1906 av Aksel Magnus Sendstad (1872-1922). Han kom fra gården Senstad, Nes på Hedmarken og hadde utdanning som landbrukslærer med spesialfag matematikk og økonomi. I tillegg var han landbrukskandidat fra Ås. Før han kjøpte gården, hadde Aksel Sendstad i et par år vært ansatt som disponent for aksjeselskapet «A/S Myhren», eiet av flere kjente landbruksfolk, blant annet broren Olav Sendstad. Selskapet drev utvinning av brenntorv og torvstrø fra Herremyra. I 1906 besto eiendommen av ca. 1350 dekar veiløs utmark myr og skog. I 1908 kjøpte Aksel Sendstad ut de andre aksjonærene, og Herremyr ble deretter et rent familieaksjeselskap.

Første generasjon: Nybrottsarbeid, motgang og utholdenhet

Aksel Sendstad, første eier og driver av Herremyr. Portrett malt av Anders C. Svarstad u.å.

Magnhild Sendstad f. Valen som ungpike i Stavanger.

Aksel Sendstad startet straks veibygging i 1908 og anla ca. 1800 meter vei fra Herremyr til veien Rød-Tomter. Deretter tok han fatt på arbeidet med oppdyrking av jordbruksarealer til korn og gras. Han satte opp våningshus, torvfabrikk og sag m.m. I tillegg ble det utført storstilt grøfting og torvstikking på myra. Aksel Sendstad bodde i Kristiania med sin store familie og arbeidet som overlærer på Vinterlandbruksskolen. Han tok derfor toget til Årnes hver fredag i årene frem til sin død, ble rodd over Glomma før brua kom i 1909, og derfra gikk han til fots de 6-7 km til Herremyr.

Aksel var en mann med store planer og et godt hode. Torvfabrikken han anla, ble den største i bygda, og i 1915 hadde han 20 mann i arbeid og en omsetning på 10 000 m3 torv. Han deltok i sin bror Olav Sendstads utvikling av Vinterlandbruksskolen i Oslo, som overlærer og medeier. I tillegg satte han i gang meieridrift på Blaker i 1911-18 sammen med sin søster, meierske Marie Sendstad. En eldre søster, Lena Senstad,var en av stifterne av Norsk Skolehageforbund.

Aksel døde i 1922, bare 49 år gammel. Han etterlot seg kone og 5 barn: Olav 1904-1963, Vesla (1905–1979) Arne (1908–1980), Mikael Andreas (1911-1920) , Magne (1913-1984) og Fartein 1918–1984. I 1928 brant fabrikkbygningen, et uthus og gårds-saga ned til grunnen.

Enken, Magnhild Erika f. Valen (1880-1959), klarte med hjelp fra sin eldste sønn Olav, raskt å bygge opp en, etter datidens normer, moderne torvstrøfabrikk med ferdige komponenter, inkludert maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige. Anlegget sto ferdig allerede samme året og Herremyr Torvfabrikk fikk derved en ny giv. Ved hjelp av bestyrere gikk drifta videre i 12 år frem til 1940. Magnhild tilbragte hver sommer på Herremyr med barna sine.   

• 

  Akvarell/tegning av Herremyr (Nes gnr. 228), slik gården så ut i 1924. Av Vesla Sendstad.

• 

  Torvuttak på Herremyra. Signert H. Årrestad, 1927.

           

Annen generasjon: Krigsår og etterkrigstid – arbeidsplass for mange

Arne som nyutdannet jurist. Annen generasjon eier og driver av Herremyr. Kilde: Familiens album.

Foto: ukjent

Asbjørg Valen-Sendstad, f. Jacobsen Lie som ung student i 1926.

I 1940 var Magnhild og Aksels sønn, Arne Valen-Sendstad (1908-1980), ferdig utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og sivilagronom fra Ås. Han ønsket å drive og bo på Herremyr. Samme år giftet han seg med Asbjørg Bergljot Jacobsen (1909-1988) fra Store Li på Klemetsrud. I krigsårene var det mye strev, mange tøffe tak og en stor overgang for «byfolkene» å skulle tilpasse seg et liv på gården. Men det gikk bra, og de fikk i alt 5 barn: Axel, f 1941, Babill 1943-2019, Ola f.1946, Sigrid f.1947 og Arnhild f.1948.

Arne hadde mye å ta tak i; drifta av torvfabrikken og oppdyrking/nybrott, husdyrhold m.m.  I tillegg hadde han sin advokatpraksis med flere fullmektiger på kontoret i Grøndahlgården på Årnes, der han blant annet ble engasjert i Landssvikoppgjøret. På mjælejorda dyrket han kornvekster og gras. Husdyrholdet gikk over til ren ammekyr-produksjon på midten av 1950-tallet, men i 1966 ble alt dyreholdet avviklet. Advokatpraksisen opphørte i 1970 av helsemessige årsaker. På 1950-tallet begynte han også et mangeårig virke som forsikringstakstmann av skader innen landbruket.

I Arnes tid skjedde det også en fornyelse av torvproduksjonen, og i 1953 ble det inngått en viktig avtale med Norsk Hydro om å produsere Huminal. Dette var et velrennomert varemerke for veksttorv i pressede baller, med marked både for profesjonelle gartnerier og privat hagebruk. Denne avtalen varte i hele 44 år fram til 1997! Fra krigens slutt og helt fram til 1985 var det stort behov for sesongarbeidere på myra om sommeren. Herremyr ble derfor et populært sted for bygdas ungdom å jobbe og tjene penger i skoleferien. Arbeidet på myra besto av stikking, vending og stabling av torvblokker, enten i ranker eller i små hus for tørking. Alt arbeidet var på akkord og det var avlønning hver fredag på Arnes kontor i hovedbygningen på gården.

Det var strengt forbudt å røyke på myra. Til tross for forbudet, brøt det ut store branner både i 1962 og 1969. Den siste brannen ble slukket ved hjelp av innsats fra flere brannvesen på Romerike i tillegg til Heimevernet og mange frivillige i lokalområdet. Heldigvis ble alle bygningene reddet og Herremyr kunne fortsette drifta.

• 

  Asbjørg og Arne omgitt av sine voksne barn i 1969. Fra v: Sigrid, Ola, Babill, Axel og Arnhild. Fotograf ukjent.

 

Tredje generasjon: Moderne teknologi, utvidelse og nye krefter

Ola Valen-Sendstad. Tredje generasjon eier og driver av Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad.

Foto: Karin Valen-Sendstad

Karin Valen-Sendstad kledd i Romeriksbunad L40, den 17.mai 2000.

I mars 1980 ble det igjen et generasjonsskifte, da Arne døde 72 år gammel. Sønnen Ola Valen-Sendstad (f.1946) flyttet inn i nybygget hus på gården høsten 1980 sammen med kona, Karin Valen-Sendstad, f.Jemtegaard (f.1949) og barna Mads (f. 1971), Magnus (f. 1974) og Mathilde (f. 1982).

Ola hadde da hatt ansvaret for den daglige drifta siden 1971 og hadde gjennomført store nybrott, samt dyrking av avtorvede myrområder, og nå gikk han i gang med modernisering. Et splitter nytt produksjonsanlegg for pressing av Huminal-baller i ny fabrikkbygning, så dagens lys i 1981. Det ble nå et paradigmeskifte innen torvindustrien. Ola (maskiningeniør, økonom og agronom fra Vinterlandbruksskolen i Oslo), så mange muligheter og designet blant annet gravemaskiner og transportmaskiner for myrdrift, samt produksjonsutstyr for blanding og pakking av Huminal. Han fikk produsert sine prototyper blant annet i Vaggeryd i Sverige og hos Forberg mekaniske bedrift i Larvik. Maskinene ble satt i produksjon og ble også solgt til andre torvprodusenter i Norge og utlandet.

Ola hadde, som sin bestefar Aksel, gründeren i seg og fikk fart i flere torvfabrikker på Østlandet. Han var drivkrafta bak 5 av torvfabrikkene som ble oppgradert med utsyr til å produsere Huminal. I 1979 kjøpte Ola 250 dekar tilleggsmyr på Grenimosen, gnr 49, bnr 29 i Nes kommune, og forpaktet tilsvarende areal samme sted, for å utvide torvproduksjonen. I 1988 inngikk han samarbeidsavtaler med flere konkurrerende produsenter som Aker- Norcem/Lettjord, Simontorp/Tetrapak og Hydro Hagebruk.

Alt har sin tid, og grunnet konkurranse og prisfall på pakket vare, ble drifta lagt om. Det gjaldt nå å snu seg rundt og finne andre løsninger. Ola, som hadde bodd 1 år i USA, hadde mange år tidligere fått øynene opp for ferdigplen og mulighetene for dette produktet i Norge. Han valgte imidlertid å trekke seg tilbake fra den aktive drifta og gikk inn i forsikringsbransjen – avdeling landbruk – som faren hadde gjort, men nå på heltid.

• 

  Ola Valen-Sendstad, 3 generasjon på Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad.

• 

  Ola rasjonaliserte torvdrifta på 1970-tallet. Vakuumhøster fra Canada, den egenutviklete «Vaggerydsgrävaren» og innhøstingsutstyr med grabb. Huminal - veksttorv i pressede baller ble laget i flere størrelser. Foto: Karin Valen-Sendstad.

• 

  Den gamle fabrikkbygningen fra 1928 til høyre og den nye verksted/produksjonshallen med kontorbygg, til venstre.

• 

  Det gule huset i skogkanten ble bygget i 1980 og er tegnet av Karin Valen-Sendstad.

Fjerde generasjon: Den nye tida – datateknologi, roboter og arbeidsstokk fra EU

Magnus Valen-Sendstad, 4. generasjon som driver av Herremyr. Foto: Karin Valen-Sendstad.

I 1995 var tida inne for at 4. generasjon på Herremyr skulle drifte gården inn i det neste årtusen.  Det ble sønnen Magnus Valen-Sendstad (1974), agronom (Vinterlandbruksskolen i Oslo) og anleggsgartner (Hvam landbruksskole), som overtok det daglige ansvaret for produksjonen. Magnus bor i dag (2022) i våningshuset på gården sammen med Ann-Kristin Granli (f. 1982) og sønnene Albert (f. 2013) og August (f. 2016).

Magnus har utviklet produksjonen og fornyet maskinparken betydelig. I dag er produksjonsselskapet Herremyr Gård AS et aksjeselskap, og aksjonærer er Magnus og broren Mads. Selskapet sysselsetter 6 personer på helårsbasis og 10-12 mann i høysesongen, de fleste er fra Polen. Drifta innebærer hovedsakelig produksjon av vekstjord, ferdigplen, torv, opparbeiding av utearealer, samt tippbil- og krantransport. Kundegruppen er blant annet kommuner, private hageeiere, anleggsgartnere og entreprenører innen hage, grønt /grått og boligutbygging m.m. Det blir benyttet datateknologi i alle ledd i produksjonen fra såing til innhøsting, varelevering og kontorarbeid, handsfree, robot-teknologi og betalingssystem. Selskapet åpner i 2022 netthandel, der kunden selv velger varer og legger i en handlekurv.

Kilder og litteratur

Muntlige kilder:

• Ola Valen-Sendstad
• Magnus Valen-Sendstad
• Axel Valen-Sendstad

Litteratur:

• Norske gardsbruk. Akershus fylke. Utg. Forlaget Norske gardsbruk.no. B2. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nes på Romerike. Utg. Kommunen. B7. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nes på Romerike. Gardshistorie. Bind V. Redigert av Birger Kirkeby , Nes kommune, 1969. s. 719-721

Eksterne lenker

• Herremyr i folketelling 1920 for Nes herred fra Digitalarkivet