Hertug: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: <references/>'''Hertug''' (mnty. ''hertoch'', til gammelsaksisk ''heritogo'', 'hærfører') er den høyest rangerte tittel i europeisk adel. Den ble opprinnelig brukt o...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<references/>'''Hertug''' (mnty. ''hertoch'', til gammelsaksisk ''heritogo'', 'hærfører') er den høyest rangerte tittel i europeisk [[Leksikon:Adel|adel]]. Den ble opprinnelig brukt om en stammes valgte hærførere, og etterhvert om en arvelig fyrste over en stamme. Fra 1000-tallet ble den gradvis løsrevet fra den militære betydningen. | <references/>'''Hertug''' (mnty. ''hertoch'', til gammelsaksisk ''heritogo'', 'hærfører') er den høyest rangerte tittel i europeisk [[Leksikon:Adel|adel]]. Den ble opprinnelig brukt om en stammes valgte hærførere, og etterhvert om en arvelig fyrste over en stamme. Fra 1000-tallet ble den gradvis løsrevet fra den militære betydningen. | ||
Norge fikk aldri en fullt utviklet adel etter europeisk mønster, selv om den kontinentale tituleringen ble tatt i bruk. Kun to personer ble utnevnt til hertug her til lands. Den første var [[ | Norge fikk aldri en fullt utviklet adel etter europeisk mønster, selv om den kontinentale tituleringen ble tatt i bruk. Kun to personer ble utnevnt til hertug her til lands. Den første var [[Skule Bårdsson]] i [[1237]], mens den andre var [[Håkon V Magnusson|Håkon Magnusson]] som fikk tittelen som barn i [[1273]] mens broren [[Eirik Magnusson|Eirik]] fikk kongsnavn<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref> sammen med deres far [[Magnus Lagabøte]]. | ||
Under unionstiden ble tittelen brukt i [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Fra omkring [[1450]] fram til innføringen av eneveldet i [[1660]] ble den særlig gitt til yngre mannlige medlemmer av kongehuset. Linjene Glücksburg og Gottorp har hatt tittelen hertug av Schleswig-Holstein. Tittelen hertug av Glücksbierg, fra [[1818]] båret av overhodet for den franske adelsslekten Decazes, var den eneste som ble gitt til en ikke-kongelig. | Under unionstiden ble tittelen brukt i [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Fra omkring [[1450]] fram til innføringen av eneveldet i [[1660]] ble den særlig gitt til yngre mannlige medlemmer av kongehuset. Linjene Glücksburg og Gottorp har hatt tittelen hertug av Schleswig-Holstein. Tittelen hertug av Glücksbierg, fra [[1818]] båret av overhodet for den franske adelsslekten Decazes, var den eneste som ble gitt til en ikke-kongelig. | ||
Sideversjonen fra 25. des. 2012 kl. 14:32
Hertug (mnty. hertoch, til gammelsaksisk heritogo, 'hærfører') er den høyest rangerte tittel i europeisk adel. Den ble opprinnelig brukt om en stammes valgte hærførere, og etterhvert om en arvelig fyrste over en stamme. Fra 1000-tallet ble den gradvis løsrevet fra den militære betydningen.
Norge fikk aldri en fullt utviklet adel etter europeisk mønster, selv om den kontinentale tituleringen ble tatt i bruk. Kun to personer ble utnevnt til hertug her til lands. Den første var Skule Bårdsson i 1237, mens den andre var Håkon Magnusson som fikk tittelen som barn i 1273 mens broren Eirik fikk kongsnavn[1] sammen med deres far Magnus Lagabøte.
Under unionstiden ble tittelen brukt i dobbeltmonarkiet. Fra omkring 1450 fram til innføringen av eneveldet i 1660 ble den særlig gitt til yngre mannlige medlemmer av kongehuset. Linjene Glücksburg og Gottorp har hatt tittelen hertug av Schleswig-Holstein. Tittelen hertug av Glücksbierg, fra 1818 båret av overhodet for den franske adelsslekten Decazes, var den eneste som ble gitt til en ikke-kongelig.
Sverige har en tilsvarende ordning, med hertugtittel for yngre medlemmer av kongehuset.
Referanser
Kilder
- Hertug i Store norske leksikon