Hestedrosjer i Oslo
Hestedrosjer i Christiania oppsto første gang da det rundt 1750 eksisterte et «Vognmannslaug» som hadde enerett på all tjenestekjøring innen byen.
Dette blle en ordning som etter hvert fungerte dårlig og i et reskript fra 1789 ble ordningen opphevet og i stedet «forplikte alle byen borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennenes fastsatte takster». Den som trenge skyss, måtte henvende seg til den enkelte vognmann hjemme hos ham.
I 1828 var det fire vognmenn i byen som disponerte 50 hester.
Lauget ble opphevet i 1840, og det ble fritt for alle og utøve slike transporttjenester. Grunnleggeren av Bennetts Reisebureau, engelske Thomas Bennett, kom til Christiania i 1849 og startet en butikk, spesielt for britiske turister. Butikken utviklet seg etter hvert til et reisebyrå, og i 1852 importerte han et antall engelske «hansome cabs» («hestevogner», som ofte benyttes i turistvirksomhet i dag). Bennett opererte med fast holdeplass og faste takster, men vognene viste seg lite hensiktsmessige og han måtte gi opp virksomheten.
Fra 1860-tallet samlet vognmennene seg på Egertorget og Stortorget, og det ble i i1866 fastsatt ordensregler og takster av politiet. Det vasr imidlertid ikke før på 1880-tallet at virksomheten kom inn i fastere former, med politivedtekter som fastsatte uniformering i form av en felles lue og jakke, registeringsnummer på vognene som skulle være hvite tall på sort bunn.
Da bilene kom, med den første drosjebilen i 1908, sank etter hvert antall hestedrosjer, og fram mot andre verdenskrig var det til slutt bare fire igjen. Virksomheten fikk imidlertid et oppsving under okkupasjonen på grunn av bensinmangel og tilhørende rasjonering, og allerede høsten 1940 var det 18 hestedrosjer i sving.
De siste årene holdt hestedrosjene til i Studenterlunden, og den siste vognmannen ga seg i 1951. Den siste vognmannstallen lå i Balders gate.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.