322 339
redigeringer
Hildur Andersen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
hbr
mIngen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum | {{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum}} | ||
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum. | '''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av [[Oslo byleksikon]]. | Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av ''[[Oslo byleksikon]]''. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Hildur Andersen studerte ved konservatoriet i Leipzig i 1882, og debuterte som pianist i Kristiania 23. oktober 1886, som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. I 1887 dro hun til | Hildur Andersen studerte ved konservatoriet i Leipzig i 1882, og debuterte som pianist i Kristiania 23. oktober 1886, som solist med Musikforeningen i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. I 1887 dro hun til pianisten og pedagogen Theodor Leschetizky i Wien, og studerte hos ham frem til 1890. | ||
Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge. | Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge. | ||
Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med | Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder. | ||
Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946. | Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946. | ||
Hildur Andersen var en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket. | |||
Hildur Andersen var | |||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme | Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hildur Andersen oppført sammen med familien (foreldrene, tre søsken og farmoren Marie) på adressen [[Karl Johans gate]] 10. I 1885 er hun oppført i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 14 sammen med familien, men hun er registrert som ''bortreist'' (hun var i denne perioden student i Tyskland). Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført sammen med søsteren Valborg i [[Gabels gate]] 9. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Oslo for 1927. I adresseboka for Oslo for 1939 er hun oppført i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] 17, og den samme adressen hadde hun i adresseboka for 1955. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 34: | Linje 32: | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955] | *[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955] | ||
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H. | *Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H. | ||
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. Store norske leksikon (2005 - 2007) er oppgitt | *[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. ''Store norske leksikon (2005 - 2007)'' er oppgitt i forfatter-feltet. | ||
*[http://ibsen.nb.no/id/11112792.0 Nasjonalbiblioteket om Henrik Ibsen], med beskrivelse av hans forhold til Hildur Andersen. | |||
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392084110|Hildur Andersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}} | {{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Pianister]] | [[Kategori:Pianister]] | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1864]] | [[Kategori:Fødsler i 1864]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1956]] | [[Kategori:Dødsfall i 1956]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||