Hildur Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
hbr
m (hbr)
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum.}}
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum}}
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun  virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun  virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum.


== Familie ==
== Familie ==
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og  Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift.  Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av [[Oslo byleksikon]].
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og  Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift.  Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av ''[[Oslo byleksikon]]''.
 


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 11: Linje 10:
Andersen utviklet seg til å bli  en av landets fremste kvinnelige pianister,  etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett.  I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun  Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.
Andersen utviklet seg til å bli  en av landets fremste kvinnelige pianister,  etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett.  I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun  Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge.


Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med helt til hun var oppe i 90-årsalderen.
Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder.  


Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var  æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.
Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var  æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946.


Hildur Andersen var fra  begynnelsen av 1890-tallet en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift,  til Universitetsbiblioteket.
Hildur Andersen var en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift,  til Universitetsbiblioteket.


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Linje 33: Linje 32:
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]  
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955]  
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H.
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon].  Store norske leksikon (2005 - 2007) er oppgitt som forfatter.
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon].  ''Store norske leksikon (2005 - 2007)'' er oppgitt i forfatter-feltet.
*[http://ibsen.nb.no/id/11112792.0 Nasjonalbiblioteket om Henrik Ibsen], med beskrivelse av hans forhold til Hildur Andersen.
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}}  
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036392084110|Hildur Andersen}}. 


{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}
{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}}

Navigasjonsmeny