322 662
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum | {{thumb|Hildur Andersen pianist foto.jpg|Hildur Andersen fotografert i 1909.|[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum}} | ||
'''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum. | '''[[Hildur Andersen]]''' (født 25. mai 1864 i [[Christiania]], død 20. desember 1956 i Oslo) var en av landets fremste kvinnelige pianister rundt 1900. Hun virket senere som en anerkjent klaverpedagog, og som formidler av musikkunnskap til et bredere publikum. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av [[Oslo byleksikon]]. | Hildur Andersen var datter av stadsingeniør Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–1895), og forble ugift. Hun var søster av blant andre geograf og pedagog [[Aksel Arstal|Aksel Andersen Arstal]] (1855-1940), forfatter av første utgave av ''[[Oslo byleksikon]]''. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Linje 11: | Linje 10: | ||
Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge. | Andersen utviklet seg til å bli en av landets fremste kvinnelige pianister, etter [[Erika Nissen]] og [[Agathe Backer Grøndahl]]. Fram til rundt 1907 var hun særlig aktiv som kammermusiker, blant annet i samarbeid med Gustav Langes kvartett. I 1901 var hun solist i Edward MacDowells klaverkonsert i d-moll, (førsteoppførelse i Norge), og på samme konsert fremførte hun Bachs konsert for tre pianoer og orkester sammen med [[Martin Knutzen]], Erika Nissen og Nationaltheatrets orkester under [[Johan Halvorsen]], også en førsteoppførelse i Norge. | ||
Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med | Gradvis dreiet Hildur Andersen sin virksomhet over til musikkpedagogikk (hennes siste større konsert fant sted i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner]] i 1914). I tillegg til klaverundervisning, holdt hun rene foredragskvelder der hun gjennomgikk musikk, og dens historiske bakgrunn. Musikkeksemplene spilte hun selv. Foredragsvirksomheten holdt hun på med opp i høy alder. | ||
Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946. | Hildur Andersen hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av utvelgelseskomiteen for Statens kunstnerstipend, styremedlem i Musikforeningen og medlem av programkomiteen i Filharmonisk Selskap. Hun var æresmedlem i Cæciliaforeningen og Oslo Musiklærerforening, fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1924, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1946. | ||
Hildur Andersen var | Hildur Andersen var en nær venn av [[Henrik Ibsen]], som hadde bodd hos morfaren hennes, pensjonatbestyrer Sontum, i Bergen 1851-1854. De hadde en omfattende brevveksling, og skikkelsen ''Hilde Wangel'' i Ibsens ''Byggmester Solnes'' (1892) antas å være inspirert av Hildur Andersen. Senere i livet donerte hun tre Ibsen-skuespill, i dikterens egen håndskrift, til Universitetsbiblioteket. | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Linje 33: | Linje 32: | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955] | *[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/100 Adressebok for Oslo 1955] | ||
*Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H. | *Aftenposten 21. desember 1956: nekrolog over Hildur Andersen av signaturen H.J.H. | ||
*[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. Store norske leksikon (2005 - 2007) er oppgitt | *[https://nbl.snl.no/Hildur_Andersen Om Hildur Andersen i Norsk biografisk leksikon]. ''Store norske leksikon (2005 - 2007)'' er oppgitt i forfatter-feltet. | ||
*[http://ibsen.nb.no/id/11112792.0 Nasjonalbiblioteket om Henrik Ibsen], med beskrivelse av hans forhold til Hildur Andersen. | |||
*{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01052055005719|Hildur Andersen|1875|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257015462|Hildur Andersen|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392084110|Hildur Andersen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392084110|Hildur Andersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}} | {{DEFAULTSORT:Andersen,Hildur}} |
redigeringer