Historiografi: Forskjell mellom sideversjoner

'''Historiografi''' er i generell forstand vitenskapen om historieskrivningen. Mer bestemt betegner "historiografi” i Norge den gren innenfor historievitenskapen som beskriver og analyserer historievitenskapens egen historie: «Historiografi er utforskningen og framstillingen av historiefagets historie», sier Knut Kjeldstadli.<ref>Kjeldstadli 1999: s. 51.</ref> Terminologien er imidlertid uklar, og i mange land brukes ”historiografi” nærmest synonymt med ”historieforskning”, som Jan Eivind Myhre har påpekt.<ref>Myhre 1995: s. 4.</ref> Noe av forklaringen på denne uklarheten ligger rett og slett i at ordet ”historie” er tvetydig på mange språk, på norsk til og med tretydig: Historie betegner som kjent både en fortelling, faget historie og fortiden. På engelsk finner vi noe tilsvarende. Ordet History kan både bety fortiden og historiefaget. Gitt en terminologi der historie betyr fortiden, virker det rett og rimelig at historiografi – forstått som fortidsbeskrivelse – kan være det samme som historieforskning. I engelsk litteratur finner vi også eksempler på at historiografi brukes slik, som en betegnelse på faget historie. Men mest vanlig er dette på for eksempel tysk, der Historie – eller Geschichte – betegner fortiden, og der Historiographie – eller Geschichtsschreibung – er navnet på historieskrivningen. Også på tysk kan imidlertid termen dessuten betegne historien om historieskrivningen.<ref>Myhre 1995: s. 4f.</ref>