Historisk vandrerute Jotunheimen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Cover HVJ Foto FjellfilmfestivalenThor Håkon Ulstad.png|HISTORISK GRUNN: Fjellsjøene Gjende og Bygdin og fjellområdene omkring er på mange vis både DNTs og den norske fjellturismen sin vugge.|Thor Håkon Ulstad/Fjellfilmfestivalen}}

Slik starter [[Aasmund Olavsson Vinje]] - mannen som ga [[Jotunheimen]] sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra [[Gjendesheim]] via de historierike turisthyttene [[Memurubu]], [[Gjendebu]] og [[Torfinnsbu]] til [[Fondsbu]] går man  fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med [[Jo Gjende]], Ibsens [[Peer Gynt]], [[Tre i Norge ved to av dem]], [[Gjendine Slålien]] og [[Edvard Grieg]], møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.  

{{thumb|Gjendine Slålien.JPG|NASJONALSANG: Bånsullen til seterjenta Gjendine Slålien trollbandt nasjonalromantikeren Edvard Grieg. Her er Gjendine äresgjest på Troldhaugen 70 år etter at hun første gang sang for Grieg på Gjendebu. |Faksimile fra jubileumsprogram/digitaltmuseum.no}}

{{thumb|NO-59598-01.jpg|GJENDEBODEN: Turisthytta Gjendebu er den eldste av DNT sine betjente hytter som fortsatt er i drift. Her et bilde av davärende Gjendeboden i 1872.|fotograf/kilde}}

{{thumb|DOK-25003.jpg|TIDLIG KRÖKES: Kong Olav V som pur ung fjellvandrer over broen ved Eidsbugarden - stedet som Aasmund Olavsson Vinje fikk så sterkt et forhold til at dikterhøvdingen endte opp med å både gi Jotunheimen sitt navn, bidra til stiftingen av Den Norske Turistforeningen og reise Vinjestogo som fortsatt er nabo til turisthytta Fondsbu den dag i dag. |Domkirkeoddens fotoarkiv}}

[[Gjendesheim]] er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på [[Gjendebodene]] på den andre siden av '''Gjendeosen''': en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren [[Jo Gjende]] holdt hus.

'''Besseggen''' er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av '''Henrik Ibsen''', som la skildringen av '''Peer Gynt''' sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektakulære '''Knutshø''' på motsatt side av Gjende.  

Neste etappe går over '''Bukkelægeret''' - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.  

Vel framme på [[Gjendebu]] trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta '''Gjendine Slålien''' folkeviser for '''Edvard Grieg''' i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet'''Gjendines Bådnlåt'''. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.

Fra Gjendebu går stien gjennom '''Svartdalen''' med sine fangsgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske '''Knutsholstind''' (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutshols­tinden ble først beste­get av [[Johannes Heftye]] (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i ­skyggen av '''William Cecil Slingsby''' (1849 - 1929) sin ­bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastøls­tinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutshols­tinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, [[Marie Sønste­nes]], til toppen året etterpå, for å understreke hvor ­enkel Knutshols­tinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".  

'''Torfinnsbu''' ligger vakkert til ved Bygdins bredder. Deler av hytta er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - '''Tvindehougen''' ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer. Hytta er fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt.

Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot '''Fondsbu''' er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "'''Lenda frå Land'''" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske [[Eidsbugarden]] og noe yngre '''Fondsbu''' kommer man inn i et området med mange kulturminner, inkludert store '''fangstsystemer''' med reinsdyrgraver. Særlig oppover langs "'''Postruta'''", stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.  

Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNT og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til '''Aasmund Olavsson Vinje''' som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes "'''Pantebrev'''" lyder det:  

 

 

[[Kategori:Historiske vandreruter]]

[[Kategori:Oppland fylke]]

[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke]]

{{F2}}