Historiske hus i Oppegård kommune: Forskjell mellom sideversjoner

|[[Oppegård]]

|Forsamlingslokale reist av [[Oppegård Vel]] i 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg i 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)

|-

|[[Fjelltun]]

|[[Kolbotn]]

|Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen [[Holtet under Kullebunn|Holtet]] under [[Kullebunn (Oppegård)|Kullebunden gård]]. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger. (Kapellveien 7).

|-

|[[Kolbotn skole]]

|[[Svartskog]]

|Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole i 1952, deretter gjort om til grendehuset A/L [[Bålerud skole|Solheim]]. (Bekkenstenveien 13)

|-

|[[Kolbotn stasjon]]

|[[Kolbotn]]

|Kullebunden station. Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. Kolbotnveien 11).

|-

|[[Oppegård stasjon]]

|[[Svartskog]]

|Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken ble nedlagt i 1988. (Roald Amundsens vei 172).

|-

|[[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]]

|[[Kolbotn]]

|Solborg "Tårnhuset". Bygget av H. Holestad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket  1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31).

|

|-

|[[Kolbotn]]

|[[Jan Baalsrud]] (1917-1988). Offiser i [[Kompani Linge]]. "Mannen med ni liv". Hadde sitt hjem her fra 1934 til 1948. Pådriver for sammenslåingen av idrettslagene KIK, KSK og AIL etter krigen. (Kapellveien 4A)

|-

|[[Sætrehøgda under Sætre|Høgda]]

|

|Sætrehøiden "Høgda". Husmannsplass under [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St.mester [[Olaus Hansen]] i 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. baker, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.

|-

|[[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]]

|[[Svartskog]]

|Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ''Grimahaugr.'' Prestegård fra ca. 1150 fram til [[Svartedauden]]. Eid av [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] på 1400-tallet og kalt ''Grimo på Ruden''. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ''Grimoe'', ''Grennie'' og ''Grønmo''. Nåværende bygning er fra ca 1830 (eies nå av Oppegård kommune).

|-

|[[Villa Sandvigen]]

|[[Svartskog]]

|Tomten ble utskilt fra [[Dal (Oppegård)|Dal]] gård i 1859. i 1860 åpnet ''Sandvigen café og restaurant'' for servering. Siden har dette vært serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire merkantile "dynastier" av restauranteiere.

|-

|[[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]]

|[[Svartskog]]

|Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).  

|-

|[[Askli]]

|[[Gjersjøelva]]

|Også kalt'' Tittut'', er bygget i 1919 som arbeiderbolig for [[Ljansbruket|sagbruksdriften i Gjersjøelva]].  Det var en 1 1/2 etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1.etasje. I 2.etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.

|-

|[[Kruttmølleplass]]

|[[Gjersjøelva]]

|Oppført i 1915 på tuften til tidligere [[kornmølle]]. Leverte kraft til [[Ljansbruket]] fram til 1955. Vannets fallhøyde fra [[Nydammen]] var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.

|-

|[[Smedberget]]

|[[Gjersjøelva]]

|Smie og smedbolig for [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]] på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt beholdt ved restaurering.

|-

|[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]]

|[[Gjersjøelva]]

|Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av [[Ljansbruket|Hvitebjørngodset]]s tømmer- og trelaseksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig er det mye av det originale.

|-

|}