Historisme (arkitektur): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Historisme (arkitektur)|Historisme]]''' var en stilretning som var i bruk omkring 1850 til 1895. Den henta inspirasjon fra historiske stilarter, og kunne ofte blande disse i et eklektisk stiluttrykk. Man hentet blant annet elementer fra [[nygotikk]], [[nyrokokko]], [[nyklassisisme]], [[nyrenessanse]] og [[nybarokk]], eller fra de eldre stilene disse hadde sine opphav i. Dette gjelder både dekor og bygningsform; blant annet ble basilikaformen tatt opp igjen i kirkebygg. | '''[[Historisme (arkitektur)|Historisme]]''' var en stilretning som var i bruk omkring 1850 til 1895. Den henta inspirasjon fra historiske stilarter, og kunne ofte blande disse i et [[eklektisk]] stiluttrykk. Man hentet blant annet elementer fra [[nygotikk]], [[nyrokokko]], [[nyklassisisme]], [[nyrenessanse]] og [[nybarokk]], eller fra de eldre stilene disse hadde sine opphav i. Dette gjelder både dekor og bygningsform; blant annet ble basilikaformen tatt opp igjen i kirkebygg. | ||
I Norge har stilen ofte blitt omtalt nedsettende. Den var lite omtalt i sin samtid, og da man begynte å identifisere den som en egen stilart fikk den tilnavn som Redselsperioden og Stilforvirringen av [[funksjonalisme]]ns tilhengere. Først fra [[1950-åra]] har den blitt omtalt som historisme i Norge. | I Norge har stilen ofte blitt omtalt nedsettende. Den var lite omtalt i sin samtid, og da man begynte å identifisere den som en egen stilart fikk den tilnavn som Redselsperioden og Stilforvirringen av [[funksjonalisme]]ns tilhengere. Først fra [[1950-åra]] har den blitt omtalt som historisme i Norge. |
Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 07:42
Historisme var en stilretning som var i bruk omkring 1850 til 1895. Den henta inspirasjon fra historiske stilarter, og kunne ofte blande disse i et eklektisk stiluttrykk. Man hentet blant annet elementer fra nygotikk, nyrokokko, nyklassisisme, nyrenessanse og nybarokk, eller fra de eldre stilene disse hadde sine opphav i. Dette gjelder både dekor og bygningsform; blant annet ble basilikaformen tatt opp igjen i kirkebygg.
I Norge har stilen ofte blitt omtalt nedsettende. Den var lite omtalt i sin samtid, og da man begynte å identifisere den som en egen stilart fikk den tilnavn som Redselsperioden og Stilforvirringen av funksjonalismens tilhengere. Først fra 1950-åra har den blitt omtalt som historisme i Norge.
Kilder
- Historiske - kunsthistorie i Store norske leksikon