Hjalmar Welhaven: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Hjalmar Welhaven 1920.jpg|Welhaven i 1920|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

'''[[Hjalmar Welhaven]]''' (født [[26. desember]] [[1850]] i [[Christiania]], død [[18. april]] [[1922]] samme sted) var en norsk [[arkitekt]] og skientusiast. Han var sønn av [[Johan Sebastian Welhaven]] og Josephine Angelica Bidoluac.

Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene [[Oscar II]] og [[Haakon VII]]. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er [[Fridtjof Nansen|Fridtjof]] og [[Eva Nansen]]s hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i [[Skimuseet i Holmenkollen]].

Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste sønn. Han ble etter [[Middelskole|middelskolen]] tatt opp som elev ved [[Den kgl. Tegneskole]] i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved [[Technische Hochschule Hannover|den tekniske høyskolen i Hannover]] i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen [[Margrethe Backer]], søster av [[Harriet Backer|Harriet]] og [[Agathe Backer-Grøndahl|Agathe Backer]]. De fikk døtrene [[Astri Welhaven Heiberg]] (1881-1967), senere kunstmaler og [[Sigri Welhaven]] (1894-1991), senere billedhugger.

Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i [[sveitserstil]]. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte kongevillaene på Bygdøy (1876), hovedbygning for [[Thorvald Meyer]] på [[Kjærnsmo]] på [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]] (1882, ødelagt av brann i 2003), for [[Axel Heiberg]] på [[Strand (Numedal)|Strand]] (1898) på [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], samt på [[Maarud (Sør-Odal)|Maarud]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] for [[Ole Andreas Stang (1872–1956)|Ole Andreas Stang]] (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt [[Bærum kommune|Bærums]] første kommunehus og politistasjon, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]] i Løkkeåsveien 2 i [[Sandvika]]. I [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i [[Østfold]] ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 19 (1892) og tømmervillaen ved det senere [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|universitetet på Blindern]] (1894).

Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av ''Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania'' til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] 4 (1880), [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]] 60 (1881) og [[Toftes gate]] 25 (1887). For bygningen i Ruseløkkveien fikk Welhaven premier på en utstilling i Paris i 1890.

Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i [[Christiana Roklub]] i årene 1890–91 og medlem av [[Christiania Skiklub]] fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i [[Husebybakken]] (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen  av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet [[Fridtjof Nansen]]s og [[Roald Amundsen]]s utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] i [[Kristiania]] i 1914. I 1919 kjøpte [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for [[Skimuseet i Holmenkollen|Skimuseet]]s samlinger. Museet ble først åpnet på [[Frognerseteren]] 1923, året etter Welhavens død.

<gallery widths=175 heights=175>

{{F-merkingsforslag}}

[[Kategori:Hjalmar Welhaven| ]]