Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
→Primære, sekundære og tertiære kilder
(satt inn bilde) |
|||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
En ''primærkilde'' er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet».<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref> | En ''primærkilde'' er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet».<ref>Kjeldstadli, K. 1992:169.</ref> | ||
''Sekundærkilder'' er kilder som gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker denne/disse. | ''Sekundærkilder'' er kilder som gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker denne/disse. Begrepet brukes også om direkte avskrifter / kopier av vanskelig tilgjengelige primærkilder. | ||
Noen eksempler kan tjene til å avklare forholdet mellom primære og sekundære kilder: | Noen eksempler kan tjene til å avklare forholdet mellom primære og sekundære kilder: | ||
*Dersom et gammelt dokument er gjengitt i referats form i en [[Leksikon:Tingbok|tingbok]], og det gamle dokumentet siden har forsvunnet, er tingboken primærkilde for innholdet i brevet. I det øyeblikk det gamle dokumentet eventuelt skulle dukke opp, reduseres imidlertid tingboken til en sekundærkilde. | *Dersom et gammelt dokument er gjengitt i referats form i en [[Leksikon:Tingbok|tingbok]], og det gamle dokumentet siden har forsvunnet, er tingboken primærkilde for innholdet i brevet. I det øyeblikk det gamle dokumentet eventuelt skulle dukke opp, reduseres imidlertid tingboken til en sekundærkilde. | ||
*Originallistene til den såkalte [[tiendpengeskatten]] fra 1521 er vanskelig tilgjengelige, så de er utgitt i bokform (i serien ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede''). Men i trykk er det sjølsagt ikke mulig å se forskjellen mellom de listene som var oppsatt på forhånd (og har med "nullskatteytere") og de som ble ført etter hvert som skatteyterne betalte. I de sistnevnte mangler altså de som var for fattige til å betale skatt. Dette ser en bare viss en går til primærkilden - de trykte versjonene er formelt sett sekundærkilder.<ref>[[Sandnes, Jørn|Jørn Sandnes]] 1983: Lokalhistorie. Faget og metodene s. 39-43.</ref> | |||
*[[Skafthulløkser]] er primærkilder til tilstedeværelsen av steinøksbrukende mennesker på funnstedet. Arkeologenes og bosettingshistorikernes tolkninger og framstillinger av utbredelsen av skafthulløkser (som indikator på utbredelsen av en viss jordbrukskultur i [[yngre steinalder]]), er sekundærkilder til skafthulløksbrukende menneskers historie. Dersom påviste steinøkser er kommet bort, eller tidligere kjente gravhauger jevnet med jorda, blir eventuelle registreringer av eller beretninger om disse fornminnene primære kilder til steinøksbrukende og gravhaugbyggende menneskers historie. | *[[Skafthulløkser]] er primærkilder til tilstedeværelsen av steinøksbrukende mennesker på funnstedet. Arkeologenes og bosettingshistorikernes tolkninger og framstillinger av utbredelsen av skafthulløkser (som indikator på utbredelsen av en viss jordbrukskultur i [[yngre steinalder]]), er sekundærkilder til skafthulløksbrukende menneskers historie. Dersom påviste steinøkser er kommet bort, eller tidligere kjente gravhauger jevnet med jorda, blir eventuelle registreringer av eller beretninger om disse fornminnene primære kilder til steinøksbrukende og gravhaugbyggende menneskers historie. | ||
| Linje 79: | Linje 81: | ||
''Tertiærkilder'' er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning. | ''Tertiærkilder'' er kilder som baserer seg primært på sekundærkilder. Dette begrepet brukes ikke av alle, da man også man se tertiærkilder som en spesiell form for sekundærkilder. Oppslagsverk er svært ofte å regne som tertiærkilder, da de gjerne gjengir kunnskap fra tidligere publiserte verker i stedet for å bestå av original forskning. | ||
Sekundære (og evt. tertiære) kilder er svært verdifulle for å sette seg inn i hvilke konklusjoner som allerede er trukket omkring et tema. I forhold til vurdering av kriteriene for kildekritikk må man så langt det er mulig ta hensyn til både sekundærkilden og primærkildene den er basert på. For eksempel kan en sekundærkilde som er basert på tendensiøst materiale lett forsterke skjevheter i fremstillingen av en hendelse. | Sekundære (og evt. tertiære) kilder er svært verdifulle for å sette seg inn i hvilke konklusjoner som allerede er trukket omkring et tema. I forhold til vurdering av kriteriene for kildekritikk må man så langt det er mulig ta hensyn til både sekundærkilden og primærkildene den er basert på. For eksempel kan en sekundærkilde som er basert på tendensiøst materiale lett forsterke skjevheter i fremstillingen av en hendelse. | ||
==Kildekritikk i praksis== | ==Kildekritikk i praksis== | ||