54 990
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Retten til eget navn== | ==Retten til eget navn== | ||
Navnet vårt er en del av selve identiteten, og dette gjelder også for gruppenavn. Det er et vanlig prinsipp | Navnet vårt er en del av selve identiteten, og dette gjelder også for gruppenavn. Det er et vanlig prinsipp at ei gruppe selv må kunne bestemme hva de skal kalles. Det høres i utgangspunktet enkelt ut, men det ligger i gruppers natur at man ikke alltid er enig. | ||
Kjente eksempler på denne problematikken er rom/sigøyner og romani/tater. Gruppene er delt, og man kan oppleve at begge uttrykk oppleves som fornærmende avhengig av hvem man snakker med eller skriver om. Her kommer vi tilbake til regelen trå varsomt | Kjente eksempler på denne problematikken er rom/sigøyner og romani/tater. Gruppene er delt, og man kan oppleve at begge uttrykk oppleves som fornærmende avhengig av hvem man snakker med eller skriver om. Her kommer vi tilbake til regelen trå varsomt – forsøk å orientere deg i landskapet. | ||
Innad i ei gruppe kan man ofte bruke [[endonym]]er, gruppas egne navn på seg selv, og det er mange eksempler på at det da kan bli brukt ord som generelt oppfattes som nedsettende. Når [[Johan Golden]] omtaler seg selv som 'neger' på radio, eller to funksjonshemmede forteller hverandre 'krøplingvitser', er ikke dette et uttrykk for at det er greit for andre å bruke ordene. Når det internt i gruppa er greit å bruke ordene, er det ofte som en del av prosessen med å fordøye felles lidelse og undertrykking, og som et identitetsskapende element. Tilhører man ikke selv gruppa skal man være meget forsiktig med å kaste seg ut i dette. | Innad i ei gruppe kan man ofte bruke [[endonym]]er, gruppas egne navn på seg selv, og det er mange eksempler på at det da kan bli brukt ord som generelt oppfattes som nedsettende. Når [[Johan Golden]] omtaler seg selv som 'neger' på radio, eller to funksjonshemmede forteller hverandre 'krøplingvitser', er ikke dette et uttrykk for at det er greit for andre å bruke ordene. Når det internt i gruppa er greit å bruke ordene, er det ofte som en del av prosessen med å fordøye felles lidelse og undertrykking, og som et identitetsskapende element. Tilhører man ikke selv gruppa skal man være meget forsiktig med å kaste seg ut i dette. | ||