Skribenter
95 090
redigeringer
Hjemmefronten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
justerte malen
Ingen redigeringsforklaring |
(justerte malen) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Hjemmefronten}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}} | <onlyinclude>{{thumb|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}} | ||
'''[[Hjemmefronten]]''' {{nb}} eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude> | '''[[Hjemmefronten]]''' {{nb}} eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
==Motstandsbevegelsen== | ==Motstandsbevegelsen== | ||
{{thumb|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-193505).jpg|Troppssjef på Junger, Thorleif Bjerknes, ved Spærensetra 07. mai sammen med blandt andre Hans Ringstad og Sverre Olsen, får beskjed om kapitulasjonen via radiomottakeren "Sweetheart".|[[Eiker arkiv]] / Sverre Arntsen, 1945}} | |||
De som deltok i mer organisert motstand hørte til motstandsbevegelsen. Gruppene i bevegelsen av løst organisert og hadde gjerne lite kontakt med hverandre. Hver gruppe arbeidet innenfor et lokalmiljø hvor de var kjent og visste hvem man kunne stole på. Noen av gruppene fikk etterhvert stor innflytelse på den sivile holdningskampen, blant annet [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomitéen]]. | De som deltok i mer organisert motstand hørte til motstandsbevegelsen. Gruppene i bevegelsen av løst organisert og hadde gjerne lite kontakt med hverandre. Hver gruppe arbeidet innenfor et lokalmiljø hvor de var kjent og visste hvem man kunne stole på. Noen av gruppene fikk etterhvert stor innflytelse på den sivile holdningskampen, blant annet [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomitéen]]. | ||
[[Den kommunistiske motstandsbevegelse|Kommunistene]] organiserte seg i egne grupper som var svært aktive, men samarbeidet lite med andre deler av Hjemmefronten. Den mest kjente av gruppene var [[Osvald-gruppa]], som fra [[1941]] til [[1944]] var den ledende sabotasjeorganisasjonen. | [[Den kommunistiske motstandsbevegelse|Kommunistene]] organiserte seg i egne grupper som var svært aktive, men samarbeidet lite med andre deler av Hjemmefronten. Den mest kjente av gruppene var [[Osvald-gruppa]], som fra [[1941]] til [[1944]] var den ledende sabotasjeorganisasjonen. | ||
| Linje 30: | Linje 32: | ||
Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen. | Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen. | ||
I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner. Milorg hadde kvinnelige medlemmer først fra 1944, og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at to kvinner gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. I ledelsen var det få kvinner. | I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner. Milorg hadde kvinnelige medlemmer først fra 1944, og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at to kvinner gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945. | ||
I [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] ble den en høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da [[Osvald-gruppa]]s gjenlevende medlemmer ble hedra med [[Deltagermedaljen]] og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: [[Signe Raassum]] fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens [[Anne Marie Mamo]] mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10127106 Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert], VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04</ref> | I [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] ble den en høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da [[Osvald-gruppa]]s gjenlevende medlemmer ble hedra med [[Deltagermedaljen]] og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: [[Signe Raassum]] fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens [[Anne Marie Mamo]] mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10127106 Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert], VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04</ref> | ||
Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene. | Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Hjemmefronten| ]] | [[Kategori:Hjemmefronten| ]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||
{{Q1}} | {{Q1}} | ||