Hjemmefronten: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»
(justerte malen)
m (Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Hjemmefronten}}
{{forside|Hjemmefronten}}
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}
'''[[Hjemmefronten]]''' {{nb}} eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>
'''[[Hjemmefronten]]''' ([[bokmål]]) eller '''heimefronten''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>


==Jøssinger==
==Jøssinger==
Linje 28: Linje 28:
==Kvinner i hjemmefronten==
==Kvinner i hjemmefronten==


Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum]] og [[Kirsten Bruvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir]]fanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene]] i 1976. [[Cecilie Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i ''Kvinner i krig'' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn menn. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. En kan ikke se bort fra at det faktisk var flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefront; spørsmålet er om kvinnenes rolle er skikkelig belyst når store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.
Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir]]fanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene]] i 1976. [[Cecilie Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i ''Kvinner i krig'' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn menn. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. En kan ikke se bort fra at det faktisk var flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefront; spørsmålet er om kvinnenes rolle er skikkelig belyst når store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.


Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300&nbsp;000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.  
Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300&nbsp;000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.  
Linje 37: Linje 37:


Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.
Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.
=== Norske kvinner i krig 1939-1945 ===
[[Mari Jonassen]] jobba på heltid i 3,5 år med sitt største bokprosjekt om norske motstandskvinner ''"Norske kvinner i krig 1939-1945"'' <ref>* Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.</ref> Boka kom i oktober 2020, er på over 600 sider og inneholder mer enn 900 kvinnenavn. Hun har satt den opp kronologisk og tematisk med kapitlene felttog, utefront, hemmelig etterretning, militær motstand, holdningskamp, flukt, straff, frigjøring, samt en fred med bismak. Hun har avdekka at kvinnene deltok på samtlige fronter; der de både var spioner, kurerer, sørga for dekkleiligheter, var fallskjermjegere, sabotører og til og med var i skarpe situasjoner, slik de unge [[Lottene på Sørøya]] var. Jonassen har med kvinner fra alle sosiale lag i samfunnet og har henta fram fra et materiale med ulik vinkling på kvinners innsats. Hun har forska videre på eksisterende kilder og gjort dypdykk inn i enkeltkvinners skjebne, bl.a. ved å dykke ned i hundrevis av intervjuer som til nå har ligget ubenytta i arkivene på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Hun får fram et nytt og langt mer sammensatt bilde av kvinnenes totale krigsinnsats, der hun byr på en mengde ukjente historier fra hele landet. Boka er forsynt med et omfattende navneregister.
Jonassen holdt foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] mandag 15. november 2021 med tittelen ''"Norske kvinners deltagelse i 2. verdenskrig: underkommunisert og underkjent"''. Foredraget er bygd på hennes store jobb med boka ''"Norske kvinner i krig 1939-1945"''.  <ref>Jonassen, Mari: [https://www.podbean.com/ew/pb-nvp28-113ea78 ''Norske kvinners deltagelse i 2. verdenskrig: underkommunisert og underkjent.''] Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 15. november 2021. Oslo Militære Samfunds podcast, 15.11.2021. Besøkt 01.12.2021. </ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 45: Linje 51:


* {{Jonassen 2010}}
* {{Jonassen 2010}}
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
* {{Kjelstadli 1959}}
* {{Kjelstadli 1959}}


[[Kategori:Hjemmefronten|  ]]
[[Kategori:Hjemmefronten|  ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
 
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
{{Q1}}
{{F1}}