Hjula veveri (vise): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som «én av jentene til Oscar Braathen». | {{thumb|Hjula ve'''«[[Hjula veveri (vise)|Hjula veveri]]»''' er ei revyvise. Melodien ble skrevet av [[Frithjof Granli]] og [[Carsten Klouman]]. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til [[Chat Noir]]-revyen ''Smilebåndet'' i 1956, hvor den ble framført av [[Inger Jacobsen]] som «én av jentene til Oscar Braathen». | ||
August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113: | August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113: | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
*[[Hjula | *[[Hjula Væverier]] | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 03:56
{{thumb|Hjula ve«Hjula veveri» er ei revyvise. Melodien ble skrevet av Frithjof Granli og Carsten Klouman. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til Chat Noir-revyen Smilebåndet i 1956, hvor den ble framført av Inger Jacobsen som «én av jentene til Oscar Braathen».
August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978, Oslo 1979, s. 113:
| «Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd». | ||