Hjula veveri (vise): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


{{sitat|«Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd».}}
{{sitat|«Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd».}}
== Innspilling ==
*[[Inger Jacobsen]]. Utgitt på den doble LP-platen ''[[Jeg har mitt hjerte i Oslo - Toner fra Tigerstaden]]'' (Talent TLS 6011) i 1979.


== Se også ==
== Se også ==

Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 03:58

Hjula veveri 2007.

«Hjula veveri» er ei revyvise. Melodien ble skrevet av Frithjof Granli og Carsten Klouman. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til Chat Noir-revyen Smilebåndet i 1956, hvor den ble framført av Inger Jacobsen som «én av jentene til Oscar Braathen».

August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978, Oslo 1979, s. 113:

«Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd».

Innspilling

Se også

Kilder