Hjulkors

Et hjulkorsene som er innvielseskorsene i blant andre Herøy kirke.

Foto: Børge Evensen

Hjulkors, eller solkors er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er hjulkors. I Norge og i Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Vidkun Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av symbolet.

Gammel bruk

HJulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid. Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Det finnes også i helleristninger i Norge.

Kirkelig bruk

som innvielseskors på norske kirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggsstreker. 

Nasjonal Samling

Nasjonal Samlings utgave i gul og rødt, fargene i det norske riksvåpen

Billettene på trikken i Oslo under okkupasjonsårene var på ført NS' solkors som en del av nazifiseringen av samfunnet.

Foto: Oslo byarkiv

Ibestad kommune

Ibestads kommunevåpen ble fastsatt i kgl. res. den 19. desember 1986 med følgende blasonering: I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Litteratur

• Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (redaktører): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60