Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hoff prestegard på Østre Toten

Foto: Øyvind Holmstad (2013)

Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen her i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka.

Størrelse

I Norske gardsbruk 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard består av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Fra 1979 er det Hveem forsøksgard som har stått for gardsdrifta på Hoff. Bygningsmassen på Hoff prestegard består av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd kjeller med et hvelv fra middelalderen.

Prestegard fra middelalderen

Til høyre er den middelalderske steinkjelleren der Herlaug Hudfat satt fanget på 1500-tallet.

Foto: Mahlum/Wikimedia Commons

Hoff prestegard har røtter i middelalderen. Det synligste beviset for nettopp det er en buet steinkjeller som befinner seg litt i utkanten av dagens prestegardstun. Det skal ha vært i denne kjelleren at lederen for bondeopprøret på Hedmark tidlig på 1500-tallet, Herlaug Hudfat, satt fanget på vei til Akershus festning. Der ble hodet hans ble satt på stake til skrekk og advarsel. I mars 2015 ble det holdt en middelalderfest på Hoff prestegard, der alle som ville kunne se steinkjelleren, og høre historien både om kjelleren og Herlaug Hudfat, fortalt av leder for Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg.

Ole Hannibal Hoffs prestegard

Ole Hannibal Hofs beskrivelse av prestegarden Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard

Oppdelinger

Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den har vært en svært oppdelt gard, og gitt bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under Hoff prestegard, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. I folketellinga fra 1865 står derimot disse plassene nevnt: Ulvestugua, Fagertun, Tingvang, Dorslo, Grimsrud, Tangen, Solli, Håkenstad, Øvre Håkenstad, Grøndal, Gilje, Furu, Ødegård, Sundli. I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tanken øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken.

Spøkelseshistoriene

Marie Wexelsen - skjelett i brannmuren.

Kilder og litteratur

• Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 25, s. 34.
• Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 12, s. 28.
• Norske gardsbruk, 1997, s. 472. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011624002
• Espeland, Velle og Holmberg, Mikael, Den store boka om spøkelse, 1999
• bf01058260000002 (Folketellinga 1801)
• bf01052098006319 (Folketellinga 1875)
• bf01037091000489 (Folketellinga 1900)
• bf01036441005705 (Folketellinga 1910)