Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen her i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka.
Størrelse
I Norske gardsbruk 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard består av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Fra 1979 er det Hveem forsøksgard som har stått for gardsdrifta på Hoff. Bygningsmassen på Hoff prestegard består av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd kjeller med et hvelv fra middelalderen.
Prestegard fra middelalderen
Hoff prestegard har røtter i middelalderen. Det synligste beviset for nettopp det er en buet steinkjeller som befinner seg litt i utkanten av dagens prestegardstun. Det skal ha vært i denne kjelleren at lederen for bondeopprøret på Hedmark tidlig på 1500-tallet, Herlaug Hudfat, satt fanget på vei til Akershus festning. Der ble hodet hans ble satt på stake til skrekk og advarsel. I mars 2015 ble det holdt en middelalderfest på Hoff prestegard, der alle som ville kunne se steinkjelleren, og høre historien både om kjelleren og Herlaug Hudfat, fortalt av leder for Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg.
Ole Hannibal Hoffs prestegard
Soknepresten Ole Hannibal Hof(1694 - 1759) var en driftig prest, som utviklet både gård og grunn for Hoff prestegard. Blant annet bygget han et stort våningshus over to etasjer, og anla en stor hage. I kallsboka for Totens prestegjeld beskriver sokneprest Ole Hannibal prestegarden. Ole Hannibals beskrivelser vitner om stor stolthet over arbeidet som er lagt ned i utbedringene av prestegarden. Han forteller om hvordan jordbruksarealene er forbedret og utvidet, og beskriver hvordan nye hus har blitt bygget og gamle hus satt i bedre stand. Om det store våningshuset han bygget i 1730 skriver han følgende: «Anno 1730 bygde jeg en stoer bygning, 2 lofft høy, med 6 logementer oven og 6 neden, som er til daglig værelser under og fremmede ovnen. Den staar vesten for heremaget. Gud lyse sin velsignelse over dette og de andre huuse og bevare dem fra den skadelige ildebrand [...]. Og som jeg veed, jeg haver her ingen blivende sted, haver jeg giort alt dette ham til ære, mine effterkommere til nytte, mig til en liden ihugkommelse, effter min døed, og mine til velsignelse, saa lenge jeg lever.»
Hagen
Hoff prestegard har en cirka seks mål stor hage. Også denne ble anlagt under Ole Hannibal Hoff. I tillegg til å være et syn for øyet skulle hagen også være en arena for forskning på nyttevekster. Om hagen skriver Ole Hannibal: «Denne haver jeg beplantet med æble, træer, pærtræer, plume træer, valnydder, kissebæer træer og andres disforuden med ribs og stikkelbær hækker og rosen træer». Vedlikeholdet og skjøtselen av hagen har gått i bølgedaler. Blant annet var tidligere sogneprest, Lasse Gran, en pådriver for fornyelse av hagen. I 1996 ble derfor en del av hagen ryddet, pløyd opp og sådd til etter en hageplan basert på Hannibals nedtegnelser. Sommeren 1999 kunne man dermed vandre fra hovedbygningens barokkhage over til en landskapspark med skolehage. Den ene delen av hagen er nemlig forbeholdt Hoffsvangen skole, der elever får opplæring av en gartner i å sette løk og frø og følge veksten fram til høsting. Hagen er i senere tid brukt til flere arrangementer, blant annet sommerfest og utegudstjeneste.
Beboerne på Hoff prestegard
Oppdelinger
Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den har vært en svært oppdelt gard, og gitt bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under Hoff prestegard, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. I folketellinga fra 1865 står derimot disse plassene nevnt: Ulvestugua, Fagertun, Tingvang, Dorslo, Grimsrud, Tangen, Solli, Håkenstad, Øvre Håkenstad, Grøndal, Gilje, Furu, Ødegård, Sundli. I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tanken øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken.
Spøkelseshistoriene
Marie Wexelsen - skjelett i brannmuren.
Kilder og litteratur
- Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 25, s. 34.
- Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 12, s. 28.
- Norske gardsbruk, 1997, s. 472. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011624002
- Espeland, Velle og Holmberg, Mikael, Den store boka om spøkelse, 1999
- http://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/OEstre-Toten-prestebolig-Hoff
- bf01058260000002 (Folketellinga 1801)
- bf01052098006319 (Folketellinga 1875)
- bf01037091000489 (Folketellinga 1900)
- bf01036441005705 (Folketellinga 1910)