Hol (Nes på Hedmarken): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Hol''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]] (gnr. 606, bnr. 1 - før 1964: gnr. 75). Garden er en av de største på Nes og ligger dominerende til i sørhellinga ned mot Mjøsa. Den karakteristiske vinkellåven med klokketårnet er et landemerke sett fra andre sida av [[Mjøsa]]. Eiendommen består nå (2009) av 1317 mål dyrka jord, 29 mål beite, 152 mål skog og ca. 107 mål annet areal, i alt 1606 mål. På slutten av 1960-tallet, da det fortsatt var mjølkeproduksjon på Hol, hadde garden 58 kuer og 40 ungdyr. I en av driftsbygningene er det seinere innreda selskapslokale.
'''Hol''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]] (gnr. 606, bnr. 1 - før 1964: gnr. 75). Garden er en av de største på Nes og ligger dominerende til i sørhellinga ned mot Mjøsa. Den karakteristiske vinkellåven med klokketårnet er et landemerke sett fra andre sida av [[Mjøsa]]. Eiendommen består nå (2009) av 1317 mål dyrka jord, 29 mål beite, 152 mål skog og ca. 107 mål annet areal, i alt 1606 mål. På slutten av 1960-tallet, da det fortsatt var mjølkeproduksjon på Hol, hadde garden 58 kuer og 40 ungdyr. I en av driftsbygningene er det seinere innreda selskapslokale.


Hol var lenge privilegert setegard, med adelige eiere. Slektene [[Rosensverd]], [[Juel]] og [[Gyldenhav]] hadde alle tilhold på garden. Den siste adelige eieren, lagmann [[Ebbe Mogenssøn Gyldenhav]], solgte 1679 Hol til lensmann [[Halvor Torgersen Vestad]]. Garden mista på grunn av dette salget privilegiene som setegard. Halvor Vestad ble stamfar til slekta [[Hoel (slekt fra Nes på Hedmarken)|Hoel]], med bondehøvdingene [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] som de kanskje mest kjente medlemmene. Hoel-slekta satt på garden til 1867. Etter et par eierskifter kjøpte Eilif Sandberg eiendommen i 1932, og det er nå (2009) hans barnebarn som driver den.  
Hol var lenge privilegert setegard, med adelige eiere. Slektene [[Rosensverd]], [[Juel]] og [[Gyldenhav]] hadde alle tilhold på garden. Den siste adelige eieren, lagmann [[Ebbe Mogenssøn Gyldenhav]], solgte 1679 Hol til lensmann [[Halvor Torgersen Vestad]]. Garden mista på grunn av dette salget privilegiene som setegard. Halvor Vestad ble stamfar til slekta [[Hoel (slekt fra Nes på Hedmarken)|Hoel]], med bondehøvdingene [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] som de kanskje mest kjente medlemmene. Hoel-slekta satt på garden til 1867. Den ble da kjøpt av industrigründeren [[P. W. W. Kildal]] fra [[Kristiania]], som også på Hol bygde opp fabrikkvirksomhet. Det var på denne tida både meieri og potetmjølfabrikk her. Eilif Sandberg kjøpte eiendommen av Nes kommune i 1932, og det er nå (2009) hans barnebarn som driver den.  


Hovedbygningen er i to etasjer og er bygd i flere etapper. De eldste delene er fra tidlig 1700-tall. Tømmerveggene er rappa utvendig. Foran bygningen ligger et ganske formelt hageanlegg i terrasser ned mot Mjøsa. Den dominerende driftsbygningen skal ha blitt oppført i 1873, trulig av daværende eier P. W. W. Kildal.
Hovedbygningen er i to etasjer og er bygd i flere etapper. De eldste delene er fra tidlig 1700-tall. Tømmerveggene er rappa utvendig. Foran bygningen ligger et ganske formelt hageanlegg i terrasser ned mot Mjøsa. Den dominerende driftsbygningen skal ha blitt oppført i 1873 av daværende eier Kildal, som først hadde revet alle småhusa på garden.


Gardsnavnet tolkes i [[Norske Gaardnavne]] som norrønt hóll, en rundaktig høgde: "Efter Kartet synes der at være en liden rund
Gardsnavnet tolkes i [[Norske Gaardnavne]] som norrønt hóll, en rundaktig høgde: "Efter Kartet synes der at være en liden rund
Linje 14: Linje 14:


*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0412&gardsnummer=606&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0412&gardsnummer=606&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://www.hoel-gaard.no/ Hjemmeside]
*''Norske Gardsbruk, Hedmark fylke II'', Drammen 1969, s. 83.
*''Norske Gardsbruk, Hedmark fylke II'', Drammen 1969, s. 83.
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36402@8244=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36402@8244=on Norske Gaardnavne]

Sideversjonen fra 26. aug. 2009 kl. 13:05

Hol er en gard på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune (gnr. 606, bnr. 1 - før 1964: gnr. 75). Garden er en av de største på Nes og ligger dominerende til i sørhellinga ned mot Mjøsa. Den karakteristiske vinkellåven med klokketårnet er et landemerke sett fra andre sida av Mjøsa. Eiendommen består nå (2009) av 1317 mål dyrka jord, 29 mål beite, 152 mål skog og ca. 107 mål annet areal, i alt 1606 mål. På slutten av 1960-tallet, da det fortsatt var mjølkeproduksjon på Hol, hadde garden 58 kuer og 40 ungdyr. I en av driftsbygningene er det seinere innreda selskapslokale.

Hol var lenge privilegert setegard, med adelige eiere. Slektene Rosensverd, Juel og Gyldenhav hadde alle tilhold på garden. Den siste adelige eieren, lagmann Ebbe Mogenssøn Gyldenhav, solgte 1679 Hol til lensmann Halvor Torgersen Vestad. Garden mista på grunn av dette salget privilegiene som setegard. Halvor Vestad ble stamfar til slekta Hoel, med bondehøvdingene Halvor og Jacob Hoel som de kanskje mest kjente medlemmene. Hoel-slekta satt på garden til 1867. Den ble da kjøpt av industrigründeren P. W. W. Kildal fra Kristiania, som også på Hol bygde opp fabrikkvirksomhet. Det var på denne tida både meieri og potetmjølfabrikk her. Eilif Sandberg kjøpte eiendommen av Nes kommune i 1932, og det er nå (2009) hans barnebarn som driver den.

Hovedbygningen er i to etasjer og er bygd i flere etapper. De eldste delene er fra tidlig 1700-tall. Tømmerveggene er rappa utvendig. Foran bygningen ligger et ganske formelt hageanlegg i terrasser ned mot Mjøsa. Den dominerende driftsbygningen skal ha blitt oppført i 1873 av daværende eier Kildal, som først hadde revet alle småhusa på garden.

Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt hóll, en rundaktig høgde: "Efter Kartet synes der at være en liden rund Høide nær Gaarden."



Kilder og litteratur