Holm (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
}}
}}


{{thumb|Holm (Skedsmo).jpg|Holm gård på Skedsmokorset i 1949. Foto: Akershusmuseet/Widerøesamlingen.}}


'''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.  
'''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Skedsmo kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.  

Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 10:36

Holm
Holm (Skedsmo).jpg
Først nevnt: Ca. 1390
Sted: Matrikkelgard
Fylke: Akershus fylke
Kommune: Skedsmo
Gnr.: 53


Holm (gnr. 53) er en matrikkelgardSkedsmokorset i Skedsmo kommune. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.

Navnet

Navnet skriver seg fra det norrøne mannsnavnet Holmr, og dette navnet ble mye benyttet på Romerike. Dativforma av navnet, Holmom, nevnes første gang i Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390. Skriftformen er Holm i alle 1500-tallskildene, men med et unntak i matrikkelen i 1666 da den var Holmb.

Fra gårdshistorien

Holm nevnes som ødegård i lensregnskapene i 1577. Det forteller at den har vært ryddet før Svartedauen, men at folket på gården har dødd, og at den har ligget øde en tid. I skattematrikkelen fra 1647 er den ført opp som halvgård.

Holm er nevnt i flere kilder: i en kvegskatt, i en rettssak 1653, i kvegtellingen 1657, i Titus Bülches manntall 1663-1666 og matrikkelen 1666. I matrikkelen får vi vite at Holm er en halvgård, at den eies av Kronen og at kongens rettigheter er blant annet fôr og leidang.

Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til dragon i 1666.

I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved Holmsbekken, og i Matrikkelforarbeidet 1723 er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, Holm Sag & Høvleri, satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.

I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.

Eierforhold

Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.

Husmannsplasser

Plassen Nordli ble fraskilt og solgt i 1796. Husmannsplassen Holmseie er oppført i folketellingene 1865 og 1875. Se Husmannsplasser i Skedsmo.

Kilder og litteratur