Holmenkollen leir

Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.

Foto: Landsverneplanen for Forsvaret

Holmenkollen leir ble anlagt av det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig som hovedkvarter for Luftflotte 5, det vil si for Luftwaffe i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved Fridtjof Nansens plass.

Samtidig ble Voksenkollen hospits og Holmenkollen turisthotell, dagens Holmenkollen Park hotell ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive Holmenkollbakken og Besserudtjernet.

Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar. Hovedinngangen til fjellanlegget lå øverst, og til denne var det bygget tre tunneler for inn- og utgang, blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Senere endringer gjør at det ikke lenger er tydelig hvordan det tyske anlegget var.

Utvendig er det kraftige, høye murer av natursten som dekket de tyske brakkenes hovedfasade og gavlender. Disse var beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Idag er brakkene revet og bygningsmassen endret i forhold til den tyske leiren.

Etter krigen ble anlegget kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter.

I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor Stavanger. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble i 2007 solgt til Oslo kommune som ønsker å bruke området til blant annet barnehage som en del av utviklingen av området.

De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet er et operasjonsrom som er i god stand.

Fjellanlegget ble fredet i henhod til Kulturminneloven 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til Kongeveien 16 er kommunalt listeført for bevaring.

Kilder

• Holmenkoller leir i Oslo byleksikon
• Holmenkollen leir i Landsverneplanen for Forsvaret
• Forskrift om fredning av del av fjellanlegget med interiør, Holmenkollen leir (gnr. 33/bnr. 1664), Oslo kommune, Oslo, Lovdata, 06. mars 2008
• Holmenkollen leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no