Holtegata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Holtegata (Oslo)) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(29 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo, Holtegata-1.jpg|Holtegata sett nordøstover fra [[Bogstadveien]]|Roy Olsen (2008)}} | ||
{{thumb|Oslo, Holtegata-2.jpg|Holtegata. Oppgradering av trikkelinja gjennom [[Homannsbyen]] nærmer seg fullførelse. Linja åpnet for trafikk to dager etter.|Roy Olsen (2009)}} | |||
{{Thumb| Holtegata Oslo 2013.jpg|Motiv fra Holtegata i Oslo. Briskebytrikken har kjørt i Holtegata siden 1894. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
'''[[Holtegata (Oslo)|Holtegata]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[President Harbitz' gate]] nordøstover til [[Bogstadveien]]. Den krysser [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], er tilstøtende til [[Jørgen Moes gate (Oslo)|Jørgen Moes gate]] og krysser [[Uranienborgveien]] og [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]. | '''[[Holtegata (Oslo)|Holtegata]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[President Harbitz' gate]] nordøstover til [[Bogstadveien]]. Den krysser [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], er tilstøtende til [[Jørgen Moes gate (Oslo)|Jørgen Moes gate]] og krysser [[Uranienborgveien]] og [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]. | ||
Veien fikk navn i 1879 etter Holteløkken. | Veien fikk navn i 1879 etter Holteløkken. Bebyggelsen består for en stor del av herskapelig villabebyggelse. | ||
== Eiendommer == | |||
{|class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Oppført | |||
!Navn/beskrivelse | |||
!Historie | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|2 B | |||
| | |||
|Bygård | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|2 | |||
|1883 | |||
|Trevilla | |||
|Oppført i 1893 for skipskaptein Sigvart Bakke fra Asker, etter tegninger av arkitekt [[Kristen Rivertz]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 02.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|4 | |||
|1883 | |||
|Trevilla | |||
|Oppført i 1893 etter tegninger av arkitekt [[Rudolf Haeselich]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 04.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|6 | |||
|1883 | |||
|Trevilla | |||
|Oppført i 1889 etter tegninger av arkitekt [[Anselm Liljeström]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 06.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|8 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Anselm Liljeström]]. Her hadde [[Koordinasjonskomiteen]] (KK) sitt sekretariat under [[andre verdenskrig]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 08.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|10 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Anselm Liljeström]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 10.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|12 | |||
|1883 | |||
|Trevilla | |||
|Arkitekt [[Kristen Rivertz]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 12.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|14 | |||
|1883 | |||
|Trevilla | |||
|Arkitekt [[Kristen Rivertz]]. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 14.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|15 | |||
|1886 | |||
|Kirke | |||
|[[Uranienborg kirke]] er en treskipet langkirke tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange]] i [[nygotikk|nygotisk stil]]. Kirken ble vigslet 22. desember 1886. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 15.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|16 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
| | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 16.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|18 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|20 | |||
|1888 | |||
|Bygård | |||
|Krebsgården, oppført 1888 etter tegninger av arkitekt [[Herman Major Backer]] i [[nyrenessanse]] med store flater av upusset tegl. Kjøpt av konsul Christian August Krebs som bodde her. Leieboere har vært høyesterettsadvokat Nicolai Eger og skogeier [[Harald Løvenskiold (1868–1934)|Harald Løvenskiold]]. | |||
|[[Fil:Holtegata 20 Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |||
|22 | |||
|1882 | |||
|Murvilla | |||
|Oppført på en parsell av [[Uranienborgveien]] 23 B i 1882 for eiendomsspekulant og pianofabrikant Johannes Thoresen fra [[Spydeberg]] etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. [[Frøknerne Sülows Pigeskole]] fra 1898 til den ble lagt ned i 1912. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 22.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|23 | |||
|1887 | |||
|Bygård | |||
|Oppført i 1887 for murmester Johan Edvard Strøm etter tegninger av arkitekt [[Niels Stockfleth Darre Eckhoff]] på en parsell av [[Uranienborgveien]] 23 B. | |||
| | |||
|- | |||
|24 | |||
|1881 | |||
|Murvilla | |||
|Oppført i 1887 for murmester [[Johan Edvard Strøm]] etter tegninger av arkitekt [[Nestor Thomassen]] på en parsell av [[Uranienborgveien]] 23 B. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 24.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|25 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
|Her bodde en av landets første kvinnelige dommere, [[Valborg Stoud Platou]] (1881–1960), i en årrekke. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 25.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|26 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
| | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 26.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|27 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
| | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 27.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|28 | |||
| | |||
|Murvilla | |||
|Marokkos ambassade og Sudans ambassade. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 28.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|29 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Det Franske Kultursenter. | |||
|[[Fil:Oslo, Holtegata 29.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|30 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Fra denne bygården falt lederen av [[Bondepartiet]], [[Nils Trædal]], ut av vinduet og døde i oktober 1948. | |||
| | |||
|- | |||
|32 | |||
| | |||
|Bygård | |||
| | |||
| | |||
|} | |||
== Kilder == | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
* ARC!: [http://www.artemisia.no/arc/ Arkitektur og historie i Oslo]. | |||
{{artikkelkoord|59.9219935|N|10.7179906|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | |||
[[Kategori:Uranienborg]] | |||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:40
Holtegata i Bydel Frogner i Oslo går fra President Harbitz' gate nordøstover til Bogstadveien. Den krysser Briskebyveien, er tilstøtende til Jørgen Moes gate og krysser Uranienborgveien og Professor Dahls gate.
Veien fikk navn i 1879 etter Holteløkken. Bebyggelsen består for en stor del av herskapelig villabebyggelse.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 B | Bygård | |||
2 | 1883 | Trevilla | Oppført i 1893 for skipskaptein Sigvart Bakke fra Asker, etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz. | |
4 | 1883 | Trevilla | Oppført i 1893 etter tegninger av arkitekt Rudolf Haeselich. | |
6 | 1883 | Trevilla | Oppført i 1889 etter tegninger av arkitekt Anselm Liljeström. | |
8 | Bygård | Arkitekt Anselm Liljeström. Her hadde Koordinasjonskomiteen (KK) sitt sekretariat under andre verdenskrig. | ||
10 | Bygård | Arkitekt Anselm Liljeström. | ||
12 | 1883 | Trevilla | Arkitekt Kristen Rivertz. | |
14 | 1883 | Trevilla | Arkitekt Kristen Rivertz. | |
15 | 1886 | Kirke | Uranienborg kirke er en treskipet langkirke tegnet av arkitekt Balthazar Lange i nygotisk stil. Kirken ble vigslet 22. desember 1886. | |
16 | Murvilla | |||
18 | Murvilla | |||
20 | 1888 | Bygård | Krebsgården, oppført 1888 etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer i nyrenessanse med store flater av upusset tegl. Kjøpt av konsul Christian August Krebs som bodde her. Leieboere har vært høyesterettsadvokat Nicolai Eger og skogeier Harald Løvenskiold. | |
22 | 1882 | Murvilla | Oppført på en parsell av Uranienborgveien 23 B i 1882 for eiendomsspekulant og pianofabrikant Johannes Thoresen fra Spydeberg etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Frøknerne Sülows Pigeskole fra 1898 til den ble lagt ned i 1912. | |
23 | 1887 | Bygård | Oppført i 1887 for murmester Johan Edvard Strøm etter tegninger av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff på en parsell av Uranienborgveien 23 B. | |
24 | 1881 | Murvilla | Oppført i 1887 for murmester Johan Edvard Strøm etter tegninger av arkitekt Nestor Thomassen på en parsell av Uranienborgveien 23 B. | |
25 | Murvilla | Her bodde en av landets første kvinnelige dommere, Valborg Stoud Platou (1881–1960), i en årrekke. | ||
26 | Murvilla | |||
27 | Murvilla | |||
28 | Murvilla | Marokkos ambassade og Sudans ambassade. | ||
29 | Bygård | Det Franske Kultursenter. | ||
30 | Bygård | Fra denne bygården falt lederen av Bondepartiet, Nils Trædal, ut av vinduet og døde i oktober 1948. | ||
32 | Bygård |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ARC!: Arkitektur og historie i Oslo.