Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(Lenke) |
||
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på Bekkelagshøgda i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på [[Bekkelagshøgda]] i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude> | ||
== Initiativ og utbygging == | == Initiativ og utbygging == | ||
Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB). | Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB). | ||
I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]]. | I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. <onlyinclude>Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].</onlyinclude> | ||
Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer. | |||
Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for [[Ullevål hageby]] var 10 100, [[Torshov (strøk)|Torshov]] 6 800 og [[Lille Tøyen hageby]] 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget. | |||
== Hvem bodde der? == | == Hvem bodde der? == | ||
Linje 17: | Linje 19: | ||
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | ||
Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars | Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars Samuel Myhrer Evensen]] og [[Oscar Torp]]. [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]). | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Holtet hageby Vel Oslo oppslagstavle.jpg|Oppslagstavle for Holtet hagebys velforening ved [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Einerveien Oslo 2014.jpg|Vintermotiv fra [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Smedstusvingen Oslo 2015.JPG|Motiv fra [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http:// | * Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted] | ||
* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998. | * Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998. | ||
* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010). | * ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010). | ||
{{Artikkelkoord|59.8865|N|10.7821|Ø}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Linje 29: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Hagebyer]] | [[Kategori:Hagebyer]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} |