Hovinsholm
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hovinsholm er en gard på Helgøya i Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Det er en storgard med fortid som adelig setegard, og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var på 1600-tallet eid av kansler Jens Bjelke, den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til 1723. Senere var garden eid av slekta Hoel fra Hol, blant annet var offiseren og stortingsmannen Jacob Hoel (lenke) gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2013) er det skafferi på garden.
Hovinsholm het opprinnelig Hofvin, «tempeljorda». Etterleddet –holm ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard. (Norske Gaardnavne)
Tidlig historie
Hovinsholm har spilt en stor rolle (i hva?) helt fra sagatida, (delvis?) fordi den har hatt en strategisk beliggenhet. I førkristen tid lå det et hov her (jamfør navnet), senere lå det ei kirke her.
På 1490-tallet hørte Hovinsholm til lensherren Peder Griis, mens i 1524 var den overtatt av Oluf Galle til Tomb (Råde kommune, Østfold).(SNL)
1600-tallet
Rundt 1600 eide Peder Brockenhuus Hovinsholm. Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med Jens Bjelke, Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. (SNL)
Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert (bedre ord?) gods. Han skiftet til seg alt (?) jordegods på Helgøya, og fikk lagt dette inn under setegarden. Da han døde i 1659, arvet sønnen Jørgen Bjelke (1621-1696) garden. Han solgte den i 1682 til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm (gift med Sofie Bjelke, datter av Jens Bjelke, mer informasjon i NBL1, bind 8). (Rian: Sofie og Hans ” kjøpte Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods”)
1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til Denne svigersønnen generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus (1649-1713), som ble gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–5.5.1719) 11. juni 1678. (SNL) Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm,
- ” De bosatte seg på Hovinsholm og oppførte en praktfull hovedbygning etter en brann 1685 eller 1686; huset hadde 32 værelser og en stor sal, samt 4 store kjellerrom; dette huset stod til det ble ødelagt av brann 1937. Fra 1639 til 1721 var Hovinsholm adelig setegård for et godskompleks som omfattet alle gårdene på Helgøya; det dreide seg om 30–40 gårdsbruk, der bøndene gjorde pliktarbeid.”(Rian)
- ” Brockenhuus brukte Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, der han også ekserserte sitt eget livkompani. Denne sammenblandingen av privat embetsmannseiendom og offentlige funksjoner var typisk for tiden før det moderne gjennombrudd fra slutten av 1700-tallet. Ofte var da Hovinsholm som en leir, med vaktposter og parade for offiserer og fornemme gjester. 1698 fikk Brockenhuus og hans kone tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, og her ble de begravd da de døde.”(Rian)
Sjøleie
Fra 1713 begynte eieren (hvem?) å selge unna godset, og i 1723 ble sjølve Hovinsholm solgt til Jens Halvorsen Hoel (1681–1740). Han var sønn av lensmannen Halvor Torgersen Vestad (1639-91), som kjøpte Hol i 1679 av lagmann Ebbe Mogenssøn Gyldenhav. Dermed mistet garden sine setegardsprivilegier.(SNL)
Sønnesønnen hans (hvem?) solgte Hovinsholm til løytnant og stortingsmann Jacob Nielsen Hoel (1775–1847).(SNL) Denne utvidet drifta sterkt ved å kjøpe flere store garder i nærmeste omegn. Han kjøpte Kjelsrud i 1812, Håvålsrud med Kamprud i 1821, Grimsrud i 1841, og lenger unna åtte han i perioden 1824-1839 Skrårud i Moskogen. Hoel flerdoblet kornavlinga på Hovinsholm, dyrket turnips, lin og tobakk, og satset mye på potetavl. På Stortinget var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816, og han var etter dette en av de første i landet som lagde brennevin av korn og poteter i større omfang. Dessuten fikk han lagd ei fruktpresse der han framstilte eplesider.
Sønnene til Jacob Hoel var ”ex.juris Tolle Peder Hoel (1807–74) på Hovinsholm, som fremdeles tilhører hans etterslekt, og stortingsmann Nils J. Hoel (1813–91) på Hovelsrud.” (”Hoel” på SNL)
Litteratur
- «Hovinsholm» i Store norske leksikon.
- Øystein Rian. «Caspar Christopher Brockenhuus» i Norsk biografisk leksikon.