Hovinsholmgodset
Hopp til navigering
Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det hørte et omfattende gods til garden Hovinsholm på 1600- og 1700-tallet. Mye av det var samlet sammen av Jens Bjelke, og alt lå på Helgøya.
Nedenfor er ei liste over garder som hørte til under Hovinsholm, og når de ble solgt til sjøleie.
Garder
| Gard | Gnr (gammelt) | Gnr (nytt) | Erhvervet | Solgt | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| Avlangrud | 22 | ||||
| Bakkerud | 22.6 | ||||
| Danmark | 24 | ||||
| Eik | 6 | 540 | 1645 | 1721 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[1] |
| Eskerud | 21 | ||||
| Fjell (Fjeld) | 12 | 546 | 1661 (senest) | 1721 | Historien før 1661 er ukjent.[2] |
| «Furesetter» | |||||
| Grimsrud | 9 | 543 | 1661 (senest) | 1721 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[3] |
| Heggen | 19 | ||||
| Horn | 14 | ||||
| Hovelsrud (Håvålsrud) | 3 | 537 | 1645 | 1721 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[4] |
| Kamperud | 3 | 1645 | 1720 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet. Ble lagt inn under Hovelsrud i 1810.[5] | |
| Kjelsrud | 5 | 539 | 1645 | 1720 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[6] |
| Kval | 2 | 1645 | 1720 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet. Ligger i dag under Hovelsrud.[7] | |
| Lodviken | 27 | ||||
| Maurud | 10 | 544 | 1661 (senest) | 1721 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[8] |
| Myre | 6 | ||||
| Presterud | 25 | ||||
| Raknerud | 8 | 542 | 1661 (senest) | 1720 | Muligens under Hovinsholm alt etter Svartedauden.[9] |
| Røråsen | 28 | ||||
| Røste (Sollien) | 7 | 541 | 1661 (senest) | 1720 | Første gang nevnt i skriftlige kilder i 1632. Muligens under Hovinsholm alt etter Svartedauden.[10] |
| Skavang | 13 | ||||
| Stav | 20 | ||||
| Sund, nedre | 17 | ||||
| Sund, øvre | 18 | ||||
| Svennerud | 16 | ||||
| Trosterud | 11 | 545 | 1645 | 1720 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[11] |
| Vemmerud | 23 | ||||
| Vien (Wien) m. «Hannestad» | 4 | 538 | 1645 | 1720 | Hørte til Mariakirkas gods på 1500-tallet.[12] |
| Åsen | 9.2 | 543.2 | 1661 (senest) | 1720 | Første gang nevnt i skriftlige kilder i 1649.[13] |
Referanser
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 181.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 331-332.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 252.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 97.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 125.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 163.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 83.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 272.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 221.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 209-210.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 315-316.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 135.
- ↑ Kolstad, Nes bygdebok, side 240.
Litteratur
- Hans P. Hosar. Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-tallet: ein studie i føydal utbytting i Norge. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, 1981.
- Gunhild Kolstad. Nes bygdebok, bind 2, del 1. 1990.