Hugo Kramm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg|Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
{{thumb høyre| Ada og Hugo Kramm gravminne.jpg|Hugo Kramm og kona Ada er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
I en nekrolog i Aftenposten 28. april 1958, av signaturen "W.S", ble Hugo Kramm beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 28. april 1958, av signaturen "W.S", ble Hugo Kramm beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Sviktende helbred hadde i den senere tid tæret på hans arbeidskraft, hans livsverk var i ytre forstand avsluttet. Men hans innsats har vært et nyrydningsarbeide, han åpnet nye felter for musikklivets blomstring. Med sikker forankring i den klassiske kulturarv viste han sin kjærlighet til norsk musikk, og gav spillerum for musikk fra den populære underholdning til de mindre populære moderne retninger.}}  
{{sitat|Sviktende helbred hadde i den senere tid tæret på hans arbeidskraft, hans livsverk var i ytre forstand avsluttet. Men hans innsats har vært et nyrydningsarbeide, han åpnet nye felter for musikklivets blomstring. Med sikker forankring i den klassiske kulturarv viste han sin kjærlighet til norsk musikk, og gav spillerum for musikk fra den populære underholdning til de mindre populære moderne retninger.}}


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 20. jan. 2016 kl. 22:35

Mal:Thumb høyre Hugo Kramm (født 5. februar 1890 i Düsseldorf, Tyskland, død 26. april 1958 i Oslo) var en profilert musiker og dirigent, særlig kjent som musikksjef i Kringkastingsselskapet og dets arvtaker, Norsk Rikskringkasting, i 30 år.

Familie

Hugo Kramm var sønn av professor, musikdirektor Georg Kramm (1856-1911) og Hetty Waegelein (f. 1862), og ble gift i 1920 med skuespiller Ada Egede-Nissen (1899-1981).

Liv og virke

Hugo Kramm vokste opp i Düsseldorf, hvor han utdannet seg som fiolinist og bratsjist. Faren, som var hans første lærer, var komponist og leder for Düsseldorfs symfoniorkester. I 1908 reiste han til Berlin, hvor han studerte videre ved musikkhøyskolen der.

Kramm ble medlem av Marteau-kvartetten, ledet av hans fiolinlærer Henri Marteau, som i 1913 turnerte i en rekke land. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som frontsoldat.

I 1919 kom Kramm til Norge, hvor han ble ansatt som teaterkapellmester i Stavanger. I 1921 flyttet han til Bergen, der han ble solobratsjist og visekapellmester i Musikselskabet Harmoniens orkester. Kramm var 1924-1927 var han solobratsjist i Filharmonisk Selskaps Orkester (nå Oslo Filharmoniske Orkester) i Oslo.

Kramm ble i 1927 ansatt som kapellmester og musikksjef i Kringkastingselskapet (fra 1933 Norsk Rikskringkasting). På samme tid startet han Radio-orkesteret med musikere fra Filharmonisk Selskaps Orkester. Samtidig fortsatte han sin karriere som musiker og dirigent.

I 1941 søkte Kramm avskjed etter press fra nazistene. Han ble senere arrestert, men sluppet fri, og flyktet deretter til Sverige. Fra 1945 var han igjen musikksjef i NRK. Han gikk av med pensjon i 1957.

I 1954 ble Kramm utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

I adresseboka for Oslo for 1927 er Hugo Kramm oppført som koncertmester på adressen Camilla Colletts vei 15. På midten av 1930-tallet flyttet Kramm og kona Ada til Tuengen allé 21c i daværende Aker herred (nåværende bydel Vestre Aker i Oslo). Her bodde begge livet ut.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 28. april 1958, av signaturen "W.S", ble Hugo Kramm beskrevet slik (utdrag):

Sviktende helbred hadde i den senere tid tæret på hans arbeidskraft, hans livsverk var i ytre forstand avsluttet. Men hans innsats har vært et nyrydningsarbeide, han åpnet nye felter for musikklivets blomstring. Med sikker forankring i den klassiske kulturarv viste han sin kjærlighet til norsk musikk, og gav spillerum for musikk fra den populære underholdning til de mindre populære moderne retninger.

Kilder