Humle (Humulus lupulus) er en art i hampfamilien (cannabaceae) som vokser vilt over store områder i Norge. Den har dessuten vært dyrket her i landet i mange hundre år. I Norden ble humle brukt til ølbrygging allerede i vikingtiden. Det skal ha vært munkene som innførte planten i Norge. I middelalderen var ølbrygging en del av husholdningen, og humlegårder var vanlige. Landkommisjonen i 1661 påla alle jordeiere/bønder å dyrke en viss mengde humle. Humle ble brukt til ølbrygging både for å gi ølet god smak, og for å forbedre holdbarheten. Humlen inneholder et bakteriedrepende stoff.

Humleplante mot husvegg på gammel husmannsplass i Telemark.
Foto: Anne Brit Borgen (2008).

Den er en flerårig slyngende urt som vokser raskt, og blir fort 8-10 meter lang hvert år. Bladene er store og trelappede. Stengelen ru. Den delen av planten som er over jorden visner ned hver høst. Den klatrer ikke selv men må ha noe å slynge seg etter; stokker, vegg eller espalier. Urten er enkjønnet, og ved dyrking av humle fjernes hannblomstene før hunnblomstene blir bestøvet. Hannblomstene vokser i knipper med 5 lysegrønne blomsterblader. Hunnblomstene ser ut som små kongler. Det er disse som brukes i ølbryggingen. Humlekonglene gir bittersmak som balanserer søtsmaken fra maltet, og humlens oljer gir smak og aroma til ølet. Blomstring foregår juli til september avhengig av voksested. Blomstene (humlekonglene) blir tørket før bruk.

Humle er også brukt i folkemedisinen minst like lenge som til ølbrygging. Humle virker beroligende og søvndyssende, spesielt tatt som ekstrakt sammen med andre beroligende urter. Preparater med humle selges i dag både på apotek og i helsekostbutikker. Tidligere kunne en kjøpe humle på den lokale landhandelen.

Fram til 1970-tallet kunne en kjøpe Gimle eller Dåbra som var innkokt/forbehandlet humleblomst til ølbrygging. Produktet ble løst opp i vann, og tilført bryggevirket ga det en fin farge til ølet.

Galleri

Eksterne lenker