Skribenter
53 300
redigeringer
Satt inn bilde
(galleri) |
(Satt inn bilde) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
[[Bilde:Richard With gravminne.jpg|thumb|Richard Withs gravminne ved Vestre gravlund i Oslo, hvor han bodde på slutten av sitt liv.]]'''[[Richard With]]''' er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten». | [[Bilde:Richard With gravminne.jpg|thumb|Richard Withs gravminne ved Vestre gravlund i Oslo, hvor han bodde på slutten av sitt liv.]]'''[[Richard With]]''' er den som oftest blir trukket fram som «hurtigrutas far». Da er det at man har glemt [[los]] [[Anders Holte]], som nok er den personen som har hatt størst innvirkning på at det lot seg gjøre å seile langs norskekysten både natt og dag. Holte begynte å arbeide for With allerede i [[1882]]. Og som ansatt i firmaet/rederiet ble det den gang som tradisjonen fortsatt er, at det var sjefen som fikk æren for å ha startet prosjektet. Nå er dette å sette ting litt på spissen, for det var selvsagt Richard With som - sammen med andre nord-norske investorer - skjøt penger inn i foretaket «Hurtigruten». | ||
{{thumb høyre|Los Holtes bauta.jpg|Los Anders Holte har fått sitt eget minnesmerke sentralt i Harstad sentrum.|Gunnar Reppen.}} | |||
Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]]. | Men, det var dampskibskonsulent [[August Kriegsmann Gran]] i [[Indredepartementet]] som tilskyndet og tok opp tanken om en hurtigere forbindelse mellom Sør- og [[Nord-Norge]] i [[1891]]. Initiativet kom så å si som en refleks av tanken om ekspressrute mellom Trondheim og Hammerfest. Planen var å få til en korrespondanse med [[jernbane|tog]]et til Trondheim fra [[Kristiania]]. | ||