Husbond: Forskjell mellom sideversjoner

744 byte lagt til ,  6. des. 2019
{{nn}}
Ingen redigeringsforklaring
({{nn}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Husbond]]''' eller husbonde (fleirtal husbondar eller husbønder. av gammalnorsk húsbóndi) er ei (historisk) nemning for ein (manns)person som er overhovud for eit hushald, og som såvoren tillagd nærare bestemte rettar, plikter og ansvar overfor kone og born, tenestefolk og evt. andre som har vore definert innanfor hushaldet. Kvinneleg mostykke til husbond har vore [[matmor]], og i gammalnorsk tid/mellomalder [[husfrue]] (húsfrú, húsfrøy), enda om det kvinnelege hushaldsoverhovudet vel ikkje har vore tillagd same makt, rett og ansvar som husbonden. Kva som formelt og uformelt har vore rekna inn under husbondens makt og mynde, har variert historisk og sosialt. I eldre tid var det til dels lovregulert og elles bestemt av sedvane og formulert for eksempel i religiøs litteratur. Eit innverknadsrikt døme på det siste er [[Leksikon:Hustavlen|hustavla]] som er med i ein del utgåver av Luthers katekisme.
<onlyinclude>{{thumb|Frøysok, Bjørn, epitafium 1699.jpg|Ein husbond av storbondestand. Bjørn Frøysåk (1634-1709) frå [[Gol kommune|Gol]] i [[Hallingdal]] med familie frå to ekteskap.|[[Digitalt Museum]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
 
'''[[Husbond]]''' eller husbonde (fleirtal husbondar, av gammalnorsk húsbóndi) er ei (historisk) nemning for ein mannsperson som er overhovud for eit hushald, og som såvoren tillagd nærare bestemte rettar, plikter og ansvar overfor kone og born, tenestefolk og evt. andre som har vore definert innanfor hushaldet. Kvinnelege motstykke til husbond har vore [[matmor]], og i gammalnorsk tid/mellomalder [[husfrue]] (húsfrú, húsfrøy), enda om det kvinnelege hushaldsoverhovudet heller sjeldan har vore tillagd same makt, rett og ansvar som husbonden. Kva som formelt og uformelt har vore rekna inn under husbondens makt og mynde, har variert historisk og sosialt. I eldre tid var det til dels lovregulert og elles bestemt av sedvane og formulert for eksempel i religiøs litteratur. Eit innverknadsrikt døme på det siste er [[Leksikon:Hustavlen|hustavla]] som er med i ein del utgåver av [[Leksikon:Katekisme|Luthers katekisme]]. Statusen som sjølvstendig husbond gav ein tilgang til samfunnsdeltaking og politisk innverknad som ikkje tilkom dei «avhengige» hushaldsmedlemmene i [[det gamle samfunn]].</onlyinclude>
== Familiefar, hushaldsoverhovud, herskap ==
== Familiefar, hushaldsoverhovud, herskap ==
Tilnærma synonymt med husbond er husfar (''pater familias''), herre i huset. Det bibelske ''patriark'' («styrande far») kan med god rett omsetjast med husbond. Husbond var også ei vanleg nemning for ektemann. I det gamle samfunn var det også vanleg brukt om den som har folk i sitt brød (trælar, tenarar, sveinar og lærlingar ...).  
Tilnærma synonymt med husbond er husfar (''pater familias''), herre i huset. Det bibelske ''patriark'' («styrande far») kan med god rett omsetjast med husbond. Husbond var også ei vanleg nemning for ektemann. I det gamle samfunn var det også vanleg brukt om den som har folk i sitt brød (trælar, tenarar, sveinar og lærlingar ...).  
Linje 22: Linje 22:


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references />


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Frimandslund, Rigmor: Artikkel om Norge under oppslag «Husbonde» i ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bd. VII, Oslo 1962.
*Frimandslund, Rigmor: Artikkel om Norge under oppslag «Husbonde» i ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bd. VII, Oslo 1962.
*Fritzner, Johan: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', Oslo 1954 (1883-1896), oppslag på husbondí og relaterte omgrep.
*Fritzner, Johan: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', Oslo 1954 (1883-1896), oppslag på husbondí og relaterte omgrep.
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo 1994.
*''Gulatingslovi''. Umsett frå gamalnorsk av Knut Robberstad. Det Norske Samlaget, Oslo 1969.
*''Kong Christian den femtes norske lov 15de april 1687. Med Kongeloven 1665''. Universitetsforlaget 1982.
*''Norsk riksmålsordbok''.
*''Norsk riksmålsordbok''.
*''Ordbog over det danske sprog'', København 1926/1966.
*''Ordbog over det danske sprog'', København 1926/1966.
Linje 35: Linje 38:
[[Kategori:Juridiske termer]]
[[Kategori:Juridiske termer]]
[[Kategori:Sivilstand]]
[[Kategori:Sivilstand]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer