Husbondskar
En husbondskar leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig husbondens jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte "en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre."
Uttalen av ordet varierte noe. På Toten ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. "Havde vi enda haft en flink høsben", sukka gardkjerringa Jørgine Fjeldstad i et brev i 1919. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.
Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. Ivar Aasen fører opp husbonddreng i si ordbok fra 1873. Denne varianten, som muligens har blitt brukt mest på Vestlandet, utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Dette samsvarer med kjent bruk av ordet husbondskar i Nord-Gudbrandsdalen (Lom og Skjåk). Asbjørn Dagsgard definerer ordet slik: «den fremste og mest betrudde av tenestkarane på ein gard». Dermed blir det sammenfallende med begrepet «gardskar» i samme området, som vel helt har avløst bruken av «husbondskar» i løpet av de siste generasjonene.
Det er også flytende grenser mellom orda husbondskar, gardsfullmektig og gardsbestyrer. I likhet med agronomen hadde gardsbestyreren gjerne formell landbruksutdanning. Agronomene og gardsbestyrerne dukka opp midt på 1800-tallet, da de første landbruksskolene hadde starta.
Aschehougs konversationsleksikon (1922)
"Husbondskar var før landbruksskolenes tid tittelen for en gaardsfuldmægtig paa landet. Regelmæssig var h. en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre. H. er senere avløst av agronomer."
Kilder og litteratur
- Dagsgard, Asbjørn: Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk. Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
- Aasen, Ivar: Norsk Ordbog (første gang utgitt 1873)
- Søk også i Norsk ordboks "metaordbok"