lokalhistoriewiki.no

Huse (Vang gnr. 35): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Huse (Vang gnr. 35) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 22:56

35 756 byte lagt til ,  29 februar
→‎Forklaring på navn
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Huse | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | utskilt…)
 
 
(12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Hamar kommune|Hamar]]
| kommune      = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke        = [[Hedmark]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 35
| gnr          = 35
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 20: Linje 20:
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =
| merknad      = {{Vangintro|skaare}}
}}
}}
'''[[Huse (Vang gnr.35 )|Huse]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
'''[[Huse (Vang gnr. 35)|Huse]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  


==Opprinnelse og gammel historie==
==Eiendommens beliggenhet og grenser==
Bebyggelsen ligger på nordsiden av fylkesveg D102 som deler eiendommen.  Dalseng m/ Møllerstua ligger i vest, Nord-syd retning ligger Husegardene på rekke, Skjeset og Vårtun i øst.


==Forklaring på navn==
==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]''
{| class="wikitable"
|35. Huse. Udt. ''hú`se.'' ― Huße 1604.1/4. Huuße 1669. Huuse 1723.


==Åker og eng, størrelse og husdyr==
<nowiki>*</nowiki>Húsar f., Flt. af hús n. (Indl. S. 57).
 
35,1. Bokalsveen. Udt. ''bó'kaLLsvéa'' (ogsaa, maaske rettere,
 
opgivet ''bú`kaLL-'').
 
Se Ringsaker GN. 272 og Nes GN. 56.
|}
Sevald Skaare skriver:
 
Navnet mener man (O. Rygh) kommer av Husar – som betyr: flere hus, altså en husklynge.
 
== Gardshistorie ==
Dette er vikingetidsgard og stammer altså fra den yngre jernalder(500-1000 e.kr.).
 
Huse blir nevnt første gang i skriftelige kilder i 1602. Garden var da kirkegods. Ved et makeskifte i 1649 kom 2 huder i garden i stattholder Hannibal Sehested eie. Senere fulgte garden Storhammer inntil fru Jentoft solgte Huse til selveierbruk i 1760. Ved salget ble garden delt mellom to eiere.
 
Dette varierte i tiden framover, men fra 1871 ble Huse  Søndre formelt fradelt ved skylddeling. Denne eiendommen er beskrevet til slutt her.
 
 
'''Oppsittere'''
 
'''1612-1619'''
 
'''Ole(Oluff)'''
 
Var oppsitter i denne periode (Kield Huuse nevnes også som oppsitter i 1616)
 
I 1618-19 overlot Ole garden for en sønn.
 
 
 
'''1618-19-64'''
 
'''Halsten Olsen'''
 
Blir nevnt i skattelistene 1618-19 da han betalte 10 rdr. i feste for 1 hud kirkegods
 
I 1636 svarte han skatt av 4 sk. i Skjeset. I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.
 
Halsten er nevnt i skattematrikkelen for 1647. Haldvor nevnt 1621-23
 
Haralld og hans quinde nevnes i 1645.
 
 
 
'''1661-88'''
 
'''Niels Olsön''' f.omk. 1623-1680  09.11.1680 Htb. 15-98
 
 
Nils Olsen Huse møtte for retten tillige Nils Lauritsen som indtager til sig som min sønn eftersom han siellf ingen lifsarfing og skal han forsørge han og hans hustru til dødedag og tilstår han sin formue nu at være 90rdr. derav vil han ha 20 rdr. til sin og konens begravelse både
 
med utferd og omkostning (utferd når et lik bæres ut)
 
Av det øvrige gir både han og konen ham tiende fordringsgave. Når han først får den(?) af sin brøllup gierd?og leuerne? Gapue? til 20 rdr. Desforuden er han skyldig sin fosterdatter Marte Jørgensdatter fosterløn 20 dr. Hvad formuen efter denne dag skal forbedres skal tilhøre Nils Lauritsen.
 
Fra Anderson:
 
Sammen med bl.a. Peder Lier, Johannes Gjørsli, Erik Skjeset, Hans Dufset, Lars Aas og Truls Dalseng; ble Niels Huse i 1674 innstevnet til almenningssak om bruksrett til Nysetra.
{| class="wikitable"
|'''Matrikkel 1668-69      S. 215'''
 
'''Huuse''' – Hammers goedtz.
 
Opps. : Niels
 
Skylder : 2 hd.    1Sktt.  15Ltt.
 
Skatter : 4 dr.  3 mark    14 skilling
 
Tiender : 3 t
 
Utsæd : 7 t   4 stg.
 
Besetn. : Storfe 12 stk
 
Hester  2 stk
 
Hammersp. : 1 mark  8 skilling
 
1 Bechequern : ½ mark
 
Foring : 1 mark  8 skilling      Hammer følger
 
Visøre : 3 skilling Hammer følger
 
Engen ehr schreen. Sameier schoug med Schieset och flere till Gaardtz nøtte och Braadeland.
 
1 Homblehaage. Nyesetter berettiget.
|}
 
 
'''1680-1711 ?'''
 
'''Niels Lauritsen'''
 
Derimod skal Nils Lauritsen tjene Nils Huse som sin far såvel hans mor.
 
 
 
'''1711-1723?'''
 
'''Niels Helgesen'''
 
g.m. Anne Johansdh.( muligens 1 g.m. Nils Lauridsen)
 
Hennes barn: Johannes myndig i 1711
 
Kari myndig i 1711
 
Efter Anne var det skifte 18.05.1711. Formuen utgjorde 83 rdr. Til arvingene ble det 71 ½ rdr.
 
 
 
'''1723-1735'''
 
'''Gulbrand Hansen'''
 
g.m. Johanne Amunnsdtr.
 
Barn: Kari f.1705
 
Olive f.1709 – trolig gift med neste bruker Peder Larsen
 
Amund f.1713
 
Kari f.1715
 
Efter Gulbrand var det skifte 29.03.1735. Formuen var 34 rdr.
 
I åbot 8 ½ rdr. Det ble ingen ting til arvingene.
 
{| class="wikitable"
|'''Matrikkel 1723  Fol. 26  Nr. 37'''
 
'''Huuse''' Halvgard
 
Opps. : Toe
 
Bygselrådig : Hr. Cammerråd Grønbech med Bøxel tilhørig
 
Husin : Ingen
 
Skog m.m. : Skog ingen. Sæter måtelig havn.
 
Kvern : Quern hvorpå males til husfornødenhet
 
Beliggenhet m.m. : I Sollien for en del og i Baglien for en del
 
Tungvunden, jordarten tørlændet
 
Utsæd : Bygg 2t,  4 skj,  Havre 3t
 
Høyavl : 24 lass
 
Besetn. : Hester 2 stk, Storfe 8, Sauer 4, Geiter 4
 
Skyld : 2 hd
|}
 
 
 
'''1735-1760'''
 
'''Erick Larsen'''
 
brukte ½ garden i 1735 til sin død i 1760. Var gift med Ingebor Olsdatter Gjørsli
 
Pantevg. 1713-75
 
Huuse i Vang sogn skyldende 2 hd, pantsatt m. fl. garder ved obl. dat. 02.01.1738 av fru Grønbeck til Opsloe Hospital for 2000 rd.
 
 
 
'''????-1760'''
 
'''Peder Larsen''' brukte 1 hd. i garden til 1760.
 
Han var gift med Olive Gulbransdatter.  (Skiset/Huset?)
 
'''Huse blir selveierbruk med 2 eiere'''
 
'''1761-1774'''
 
'''Knud Andersen'''
 
gift med Mari Hausdatter/Hansdatter fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760 tgl. 15.07.1761 mot 410 rdr. Tidligere hadde Erich Larssen vært leilending på garden i mange år. Fru Jentoft forbeholdt seg også for fremtiden retten til sikt og sakefald, leding* og jordebruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skl. og førstekjøpsrett. 
{| class="wikitable"
|*<nowiki>https://jusleksikon.no/wiki/</nowiki> Sikt og sakefall    
 
<nowiki>*</nowiki>) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.
 
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av [[Østlandet]] ble det, trolig på slutten av [[1200-tallet]], innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  
 
Vissøre: <nowiki>https://snl.no/viss%C3%B8re</nowiki>
 
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.
|}
 
 
 
Med gardparten fulgte 1/3 av kvernbruket i det ene kvernhuset – en melkvern med fullt tilbehør.
 
1/3 beholdt Jacob Skjeset mot årlig avgift til fruen. Da fruen hadde slått av noe på kjøpesummen skulle den nye eier kjøre 3 fullkomne vinterlass høy fra engslettet Dufset vestre så lenge det ble brukt under Hammer gård uten betaling.
 
En part -Stabbursjordet- som før hadde fulgte denne gardpart, ble overlatt til den andre Husegarden.
 
 
 
'''1761'''
 
'''Johannes Persen/Pedersen'''     ug.
 
fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760 tgl. 06.04.1761 imot 360 rdr, og 5 rdr. i kirkekjøpspenger til fru Vogel.  Kjøperens far Peder Larssen hadde brukt gardparten tidligere. Med gardparten fulgte det i handelen dessuten ½ mål åker med derom værende (sveer?) og england i Stabburjordet som hadde
 
vært brukt under den annen gardpart. Likeså 1/3 av kvernbruket. 1/3 hørte til den annen gardpart. Den siste 1/3 part beholdt Jacob G. Skjeset mot årlig avgift til fruen.
 
Ved salget forbeholdt fruen seg også for fremtiden sikt -og Sakefallsrettighet samt leding og jordbruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skl. rett til å hugge sagtømmer i seterskogen samt førstekjøpsrett.
 
Både jord og hus var garden i god stand. 03.07.1766 lyste Christian Wilhelm Wogel sin odel  og pengexx? til Huse.
 
 
 
'''1774-1777'''
 
'''Jacob Jacobsen Skjeset'''
 
19.02.1774 ble 1 hd. i Huse solgt ved auksjon efter Knud Andersens død for 531 rdr. til:
 
Jacob Jacobsen Skjeset vestre-søndre-
 
06.03.1775 betalte han 60 rdr. til Wessel for relutionsretten -innløsningsretten – og fikk skj. 23.06. tgl. 04.07.1775.
 
3 år senere solgte han gardparten til eieren av den annen halvpart av Huse(Johannes Persen). Garden ble derved samlet.
 
Jacob hadde opprettet et nytt kvernhus på Huse eiendele i steden for det gamle og forfalne. Dette fulgte ikke med i salget.
 
I følge en samtidig kontrakt skulle Jacob nyte kvernhuset på den tomt det nå stod i 20 år fra 14.04.1785 med fri vei. Da de 20 årene var gått skulle huset m.m. fjernes. I mellomtiden skulle eieren av Huse nyte fornøden og fullkommen maling uten noen avgift.
 
Johannes Pedersen hadde løst inn gjenkjøpsretten m.v. hos Wessel før han overlot gardparten til en bror i 1773. Johannes Pedersen hadde anvendt betydelige bekostninger på husene og jorden. Ved salget beregnet han seg ikke noe for dette.
 
 
 
'''1773-1811'''
 
'''Peder Pedersen''' f.1745    '''''Samlet''''' '''''garden til ett'''''
 
fikk skj. 13.04.1773  tgl. 17.03.1774 mot 425rdr. og føderåd til moren Olive (foreldre Olive og Peder Larsen)
 
Ved skj. Av 14.04 – tgl. 04.07.1785 ble han eier også av den annen halvpart av Huse mot 540 rdr. til Jacob Skjeset. I 1811 overlot han garden til sønnen.
 
Peder var g.m. Pernille Michalsdh. f. 1770 søster til sersjant Ole Høiby på Flakstad Ø og Peder Johannesen Åltomt
 
 
Barn: Peder f.1792 som tok over garden
 
Marthe f.1798
 
Lars f.1804
 
Skifte efter Peder var 16.05.1814
{| class="wikitable"
|Folketellingen 1801:
 
Peder Pedersen, f. ca. 1745  d.1814  Bonde og gardbeboer.
 
G.m.:
 
Pernille Michelsdatter, f. ca. 1770
 
Barn: Peder f.1791
 
Michel f. 1797.02.15
 
Marthe           f. 1798
 
Kari f. 1795
 
Peder Pedersen, f.1791, konfirmert 1806
 
g.m. Anne Olsdatter d.før 1865
 
Barn: Pernille Pedersdatter f.1815.08.03
 
g.m. Nils Nilsen f.1812 husmann og skomaker
 
Pernille døde som enke i Skjesethagen 1898.  Se Skjesethagen og Løvlien Ø.
 
Peder bodde som føderådsmann i Huseholen fra omkr. 1840 til etter 1865.
 
Han hadde festeseddel på Huseholen fra Anders Olsen Huse, tgl. 1842.
 
Ved folketellingen i 1865 var han enkemann.
 
Anders Olsen Huse, g.m.
 
Anne Nielsdatter(?)
 
Anders utstedte festebrev på plassen Huseholen til Peder Pedersen i 1842 og til Kari
 
Andersdatter i 1861. Dessuten arvefestebrev til Jacob Jacobsen på plassen
 
Huserønningen i 1861. Anders Olsen må derfor ha hatt Huse i denne tiden.
 
Anders og Anne var faddere til Gudbrand Skjeset (læreren) i 1848.
|-
|
|}
 
 
 
'''1811-1825(1826)'''
 
'''Peder Pedersen''' f. 1792 (seo.)
 
fikk skjøte 13.12.1811 mot 1700 rdr. og føderåd til foreldrene. På grunn av ødselhet og drikkfeldighet ble han erklært umyndig  20.08.1825, tgl. 03.09. s.å.
 
Formynderen solgte 1 hud og 8sk. året etter.
 
I 1826 ble garden solgt. 
 
Peder beholdt Bokalsveen med Huseholen. Peder var gift med Anne Olsdtr.
 
Pantereg. 1800-45 Fol 143
 
Huuse Ln.171 Matrikkelnr 37 skyld 2 hud Jordavgiftstakst 1200rdr.
 
Nytt matrikkelnr 165, skyld m/Huseholen 4dr. 97skilling.
 
Fragård Høgenholen? m.m skyldsatt 09.01.1826 for 4 sk. Igjen 1hud 8sk.
 
Peder skulle nyte gjerdefang efter utvisning i Huse skogen så lenge han levde. Plassens eier skulle for fremtiden ha rett til å sende med krøttera sine til Huses seter mot alminnelig betaling. I 1833 ble eiendommen solgt ved auksjon.
{| class="wikitable"
|Panteregister 1800-45 Fol 143
 
Peder Pedersen skj. til hans sønn Peder Pedersen på d.g. for 1700rd.
 
Datert og tinglyst  13.12.1811
 
Peder Pedersen forskrivelse at svare sine foreldre P.P. og hustru føderåd
 
av denne gard. Datert og tinglyst som ovenfor fra P.P.
 
Festeseddel  til Ole Olsen og hustru Gunnor Jensdatter  på plassen
 
Møllerstuen under denne gård på livstid mot årlig avgift 2 ½ spd.
 
Datert 13.12.1823 tgl. 13.12.1824
 
Lars Christophersen Peder Pedersen med formynder Børre Narmoes skjøte til
 
Lars Christoffersen på 1 hud 8 sk. av denne gård for kjøpesummen 600 spd.
 
Dat. 10.01.1826 tgl. 11.01.1826 s.å.
 
L.Chr.s forskrivning på et årlig føderåd av d.g.'s 1 hud og 8 skinn
 
Datert. 10.01.1826 tgl. 11.06 s.å.
 
Pantereg. 1800-70 Fol.113
 
Festesdel dat. 14.04.1824, forandret og påtegnet? av 18.06.1831, tgl. sept. mnt. 1831 fra Peder Pedersen og Lars Christophersen til Erik Olsen på et jordstykke av garden.
|}
 
 
I 1828 ble Ole Høiby formynder for Peder istedenfor Børre Narmo.
{| class="wikitable"
|Opplysninger om Bokalsveen:
 
Bokalsveen og(eller) Huseholen
 
Denne del av garden Huse ble skyldsatt særskilt 09.01.1826 og fikk i skyld 4 sk.
 
Skyldsetningsforretningen ble tinglest 04.11.1828.
 
Ved salget av Huse til Lars Christophersen i 1826 forbeholdt eieren Peder Pedersen seg denne del av eiendommen iflg. skjøte dat. 10.01.1826, tgl. 11.01 s.å.
 
Bokalsveen var et slåtteland på 9 mælinger hvorav de 8 var tjenlige til stell.
 
Huseholen var en plass hvor det var 3 mål åker, 2 mælinger slåtteland og resten udyrka.
 
Det var hus på plassen.
 
I 1840 ble eiendommen igjen lagt under Huse.
 
Peder skulle nyte gjerdefang etter utvisning i Huse skog så lenge han selv levde.
 
Plassens eier skulle for fremtiden ha rett til å sende med krøttera sine til Huses seter mot alminnelig betaling.
 
Oppsittere:
 
Peder Pedersen fra 1826
 
Jens Olsen Ingvolstad Auksjonsskjøte dat. 01.06.1833, tgl. 04.06 s.å. for 185 spd.
 
Anders Olsen Gjøsen Auksjonsskjøte dat. og tgl. 12.12.1840.
|}
 
 
 
'''1826-1837'''
 
'''Lars Christophersen Bjørge'''
 
fikk skjøte 10.01. tgl. 11.01.1826( på 1hud 8skinn) mot 600 spd. og føderådLars var gift med Oliv Andersdh.
 
Formynderen Ole Høiby la an sak mot Lars. Det falt dom 06.03.1829. Lars ble dømt til å svare Peder føderådsrestanse og omkostninger samt noen penger.
 
I august 1837 ble garden solgt ved auksjon for 541 spd. 80 skilling. Løsøre solgt for 45 spd.
 
Efter Oliv var det skifte som begynte 20.02.1838 sluttet 21.12.1840(gjeldtynget)
 
Barn: Anders           f.1815 som kjøpte garden, men solgte igjen i 1840
 
Elie           f.1817
 
Christian      f.1820
 
Helvig           f. 1824
 
Ole           f. 1829
 
 
 
'''1837-1840'''
 
'''Anders Larsen Bjørge'''
 
hadde altså garden i tidsr. 1837-40
{| class="wikitable"
|Bokalsveen og Huseholen og litt av havnehagen ble skilt fra Huse og skyldsatt 09.01.1826 for 4 sk. Peder Pedersen beholdt denne gardpart da resten ble solgt, samt føderåd.
 
Bokalsveen var et slåtteland på 9 mælinger, hvorav de 8 var tjenlige til slåtteland.
 
Huseholen var en plass hvor det var 3 mål åker. 2 mælinger slåtteland og resten udyrket.
 
Det var hus på plassen. I 1838 var skylden 4 ort.
 
I 1840 ble eiendommen igjen lagt under Huse.
|}
 
 
 
'''1840 - 1862'''
 
'''Anders Olsen Gjæsen'''
 
Kjøpte garden iberegnet Bokalsveen ved auksjon 01.06.1840 og fikk skjøte 12.12. s.å. mot 650 spd. (som ble approbert av banken) og igjen solgt i 1862.
 
Den 13.03. tgl. 22.05.1861 sluttet han (kontrakt)arvefestebrev med sin såkalte? husmann Jacob Jacobsen angående plassen Rydningen. Jacob skulle betale 150 spd. og tiltre plassen mot årlig å svare til gardens eier 1 mæling å slå, 1 mål å skjære, en arbeidsdag om sommeren og en om vinteren. Jacob skulle ha havning i gardens fehage høst og vår. Han selv med kone og barn på begge sider skulle bruke og benytte plassen efter beste evne, men hvis deres arvinger døde skulle jordeiendommen tilfalle Huse igjen derimot ikke husene som Jacob hadde kostet opp.
 
Plassens dyr skulle mot betaling kunne sendes med til seters.
 
Anders Olsen ga opp boet og garden ble solgt ved auksjon 11.04.1862. Hvis kjøpesummen oversteg panteheftelsene – 1474 spd. hadde kjøperen å finne seg i det av Jacob opprettede arvefeste anngående plassen Rydningen – og hvis det ble budt over 150 spdr. ??? da også i en kontrakt av 04.11.1861 mellom Anders og datteren Kari om forpaktningen av 3 jordstykker Møllerberget og nedre Sveen samt Huseholen. Anders Strammerud bød 1450 spd. på Elias og Johannes Engebretsens vegne og fikk tilslaget.
{| class="wikitable"
|Pantereg. 1800-70 Fol.113
 
Anders Olsen 1840
 
Auksjonsskj. dat. og tgl.12.12.1840 til Aanders Olsen på Huse med Bokalsveen og Huseholen for sum 650 spd.
 
Arvefestebrev fra Anders Olsen til Jacob Jakobsen, hans kone og deres avkom på begge sider på plassen Rødningen.
 
Dat. 13.03.1861 tgl.22.05. s.å.
 
Festeseddel fra A.A. til datteren Kari Andersdatter og hennes arvinger i lige nedstigende linje på jordstykkene Nedre Sveen og Møllerberget
 
samt plassen Huseholen med årlig arbeidsplikt.
 
Dat 28.02.1861 tgl. 04.11.s.å.
 
Pantereg. 1A Elias og Johannes Engebretsønner 1862
 
Skjøte fra Auksjonsforvalteren til E og J.E's på 4 dr. 4mark 1 skilling
 
for 1450 spd.
 
Dat. 20.05.1862 tgl. 20.05. s.å.
|}
 
 
'''Garden deles i 1871 i Huse Øvre og Huse søndre/nedre. For Huse søndre se senere'''
 
'''''Her fortsettes med'''''
 
'''Huse Øvre gnr. 35 bnr. 1'''
 
'''1862 – 1871 – 1905'''     
 
'''Elias Engebretsen Nedre Skjeset'''.   f. 15.9.1837 – d. 30.01.1926 som føderådsmann på Østre Huse
 
Fikk skj. 20.05 tgl. 23.05.1862 mot 1450 spd.
 
I 1871 delte de garden mellom seg slik at Johs. fikk Huse søndre. Elias var gift med Johanne Mikkelsdtr. Jesen f. 19.2.1849 d. 13.2.1929 som føderådskvinne på Øvre Huse
 
Sønnen Mikkel Eliassen tok over i 1905.
{| class="wikitable"
|Johannes Engebretsen, f. 1837.09.15  Skjeset nedre
 
Sønn av Engebret Andersen og Inge Johannesdatter. Gardbruker og selveier.
 
Gift 1865 med:
 
Kari Larsdatter, f.1840 i Vang
 
Barn: Marthe, f. ca. 1865 i Vang
 
Elias Engebretsen, f.1837.09.15 Skjeset nedre, bruker garden sammen med
 
Tvillingbroren Johannes.
|}
 
 
'''1905'''
 
'''Mikkel Eliassen Huse'''
 
Skjøte fra og føderåd til Elias og Johannes Engebretsen Huse. 
 
'''1905-1929'''
 
'''Mikkel Eliassen''' f. 18.09.1879 på Huse    d. 16.2.1929
 
g. 1909 m. Marthe Larsdtr. F. 23.03.1881 Gran på Hadeland, datter av Lars og Olava Guldstuen.
 
Mikkel Eliassen kjøpte garden i 1905 av faren og fikk skjøte dat.15.04.1905 tgl. 06.05 s.å. for kr. 9000 og føderåd til foreldrene til 5 årlig verdi kr. 2000,-
 
Mikkel Eliasen kjøpte garden i 1905 av faren Elias Engebretsen f. 1837 på Skjeset vestre død 30.01.1926. Han var gift med Johanne Mikkelsdtr. f. 1849 på Kirkeby Vang d. 27.01.1926.
 
 
Elias kjøpte Huse sammen med broren Johs. som senere efter deling hadde Huse nedre.
 
Tidligere var det Anders som hadde Huse.
 
 
Marte Larsdatter brukte garden som enke i tiden mellom mannen døde i 1929 og sønnen ???
 
Barn: Jorun
 
Elias f. 1913
 
Lars
 
 
 
'''1929 – 1942'''
 
'''Marte Larsdatter'''
 
 
 
'''1942'''
 
'''Elias Mikkelsen Huse -'''
 
Gift 1942 med Olda Myhre f. 1910. Overtok garden etter sin mor i 1942
 
Barn: Kari Margrethe  f. 1947
{| class="wikitable"
|Nordre (Øvre) Huse. Gnr. 35  Bnr. 1 (Fra Anderson sine notater)
 
Folketelling 1875,1891,1900 +
 
8. Elias Engebretsen, f.1837.09.15. Skjeset Nedre
 
Død som gift føderådsmann 1926.01.30. Gardbruker og selveier.  G. 1871 med:
 
Johanne Mikkelsdatter Kirkeby, f. 1849 i Vang  d. etter 1926
 
Barn: Elias f. 1876.04.08 d. før okt. 1877
 
Elias  f. 1877.10.26 kjøpte Rogstad Lille i Løten. G.m. Lina f. Martinsen
 
Barn: Elias Mikael Huse f.1910, g.m. Erika Svenkerud f.1910
 
(søster til Gunda Skaalsveen)
 
Barn: Erik f. 1938, g.m. Aud Solfrid Sandbæk.
 
Barn: Line Merete  f. 1967
 
 
Mikkel  f. 1879 overtar garden.
 
Inger f. 1883 d. 1921  G.m. Kristian Svenkerud og mor til Gunda Skaalsveen.
 
Jens Anders, Inderst, f.1840 i Vang.  G.m.:
 
Anne Engebretsdatter, f.1826 i Vang (Søster til Elias?)
 
Barn: Marthe f.1869
 
9. Mikkel Eliassen Huse  f.1879, g.m
 
Marthe Gulstuen
 
Barn: Jorun g.m. Syver Bjerke
 
Elias f. 1913 overtar garden
 
Lars  f. 1918 g.m. Nelly Dufset
 
Bruker av Vestby  gnr.55.4
 
10. Elias Mikkelsen Huse  f. 1913, g.m.
 
Odla Myhre f.1910
 
Barn: Kari Margrete  f. 1947
|}
 
 
'''Skyld'''
 
Huse var kvartgard i 1607-18. Halvgard fra 1619.
 
I 1612-13 skyldte garden ½ hd. til hovedkirken. Samtidig ble Setter ødegård brukt under Huse.
 
I 1616 var skylden til hovedkirken 6 kalvskinn, 2 kiörleiger.
 
I 1618-19 var 1 hd. i garden kirkegods og i 1647 skyldte garden 2 hd.
 
I 1802 ble jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr.
 
Bokalsveen ble skilt ut som eget bruk i 1826.
 
Derefter var skylden i 1838  4dr. 1 skl.
 
I 1840 kom Bokalsveen av skyld 4 ort – igjen under Huse.
 
I 1871 ble Huse søndre Bnr.2 skilt ut som eget bruk, og fra 1886 var skylden 6 mark 60 øre.
 
I 1903 hadde Huse med Bokalsveen og Holen mark skyld 6.16
 
I 1903 hadde Huse søndre mark skyld 2.21
 
I 1943 hadde Huse søndre mark skyld 2.21
 
I 1943 hadde Huse øvre mark skyld 6.60
 
I dag              Huse øvre med Bokalsveen               mark skyld 6.12
 
I dag             Huse søndre               mark skyld 2.21
 
== Fradelte eiendommer ==
{| class="wikitable"
|Bruksnr.
|Bruksnavn
|Eier/Leier
|Skyldmark
|Utgått fra
|-
|1
|Huse m/Bokalsveen
|Elias Huse
|6,12
|
|-
|2
|Huse søndre
|Ingrid Stramrud og
 
Jens Stramrud
|2,21
|1
|-
|3
|Vestås
|Vang kommune
|0,44
|1
|-
|4
|«Lekeplass»
|Mikkel Eliassen Huse
|0,02
|1
|-
|5
|Vestaas II
|Elias Huse
|0,02
|1
|}
Det er skrevet opplysninger om Huse søndre og Vestås til slutt i beskrivelsen på Huse.
 
==Jord, skog  og husdyr==


==Gårdskart==
==Gårdskart==


== Eiendommens grenser ==
 
Beliggenhet arealer m.m.
 
Huse ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt. Jordarten var tørrlendt.
 
I 1669 var engen skrinn. I 1723 var det avlet 24 lass høy.
 
'''Skog'''
 
I 1669 hadde garden til gards nytte og bråteland part i sameieskog med Skjeset og flere andre eiendommer, mens det i 1723 heter at det var ingen skog i det hele tatt.  Men senere har garden hatt skog både til eget bruk og for salg.
 
Utsæd og avling:
{| class="wikitable"
|
|1661
|1669
|1723
|1863
|1871
|-
|Utsæd t.
|5
|7 ¼
|5 ½
|12 t. korn
 
10 t. potet
|12 t. korn
 
14 t. poteter
|-
|Avling t.
|30
|30
|19
|60 t. korn
 
50 t. potet
|84 t. korn
 
98 t. poteter
|-
|Høyavling t.
|
|
|24 lass
 
Ca. 7 tonn
|60 skpd.
 
9,5 tonn
|90 skpd.
 
15 tonn
|}
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 2 ½ tønner bygg og 3 tønner havre.
 
Av lin ble det i 1723 avlet vel ½ bismerpund.
 
Humlehage blir nevnt i 1669.
 
Bekkekvern nevnt i 1661 og 1669
 
I 1723 ble det malt til husfornødenhet
 
1818-19 kornmølle på garden
 
Krøtterhold
{| class="wikitable"
|
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Geiter
|Ost
|-
|1658
|2
|16
|3
|15
|18
|
|-
|1669
|2
|12
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1723
|2
|8
|<nowiki>-</nowiki>
|4
|4
|Vel 4 bpd.
|-
|1863
|2
|10
|<nowiki>-</nowiki>
|12
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1871
|4
|10
|<nowiki>-</nowiki>
|12
|<nowiki>-</nowiki>
|
|-
|1934
|1-2
|10-12
|<nowiki>-</nowiki>
|7-8
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>+ noen griser og høner</nowiki>
|-
|1943
|2
|10kyr
 
1 okse
 
2 ungdyr
|3
|15
|<nowiki>-</nowiki>
|40 høns
|-
|1968
|Traktor
|13
|2
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|
|}
18.09.1871
 
Areal:Huse har: 66 mål åker, 24 mælinger slåtteland og endel havn og skog.
 
Utsæd/avling: 12 t korn og 14 t poteter som hver ga 7 fold samt 90 skpd høy innbefattet høyavlingen på Tørbustilen. 
 
 
Besetning:  kan fø  4 hester, 10 storfe, 12 sauer.
 
1934
 
Areal Huse øvre:  73 mål dyrket, 76 mål natureng, 150 mål skog.
 
Besetning: 10-12 kuer, 1-2 hester, 7-8 sauer, noen griser og høner.
 
Avling: 90-120 lass høy. 340 sneser bygg og ca 500 sneser havre.
 
350 hl.poteter  240 hl. Turnips
 
Hage: ½ mål.  Noen epletrær og bærbusker.
 
Skiftenavn: Låvejordet, Kaldlykkja, Buchalsveen, Berget.


==Bygninger==
==Bygninger==
Hus 1934 1) Hovedbygning gml. Elias bygget til en føderådsdel i vest
2) Låve gml.
3) Fjøs  satt opp av Mikkel
4) Vognskjul nytt
5) Bryggerhus  gml.
6) Skåle gml.
7) Engeløer på  xxxslåtten
Huserønningen: hvor Mikkel kjøpte husene.  Inderstbolig
Hus 1968:
1) Våningshus bygget omkr. 1790
2) Låve m/fjøs og stall            1952
3) Stabbur
4) Fjøs (hønsehus)
5) Bryggerhus  gml.


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
Foreløpig se under oppsittere i gardshistorien


==Bildegalleri==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Huse: '''[https://digitaltmuseum.no/list/rdxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Anderson har samlet opplysninger om plasser under Huse. Det er gjengitt nedenfor:
Plasser under Huse
HUSETAJET
Folketellingen 1865
Kari Olsdatter f.ca. 1801 i Vang  d.1870
Husmannsenke uten jord. Spinnerske
Barn: Christian Jensen  f. ca. 1843  Skredder
Gønner Knutsdatter  f. ca. 1830
HUSEHOLEN
Folketellingen 1865
Peder Pedersen f. ca. 1792 Føderådsmann med jord. Enkemann i 1865
Festebrev på plassen fra Anders Olsen Huse til Peder Pedersen i 1842.
Olia Mikkelsdatter f. ca.1815. Bestyrer Peders husholdning. Ugift.
Festeseddel på plassen fra Anders Olsen Huse til
Kari Andersdatter, tgl. 1861
HUSEHØIBYSVEEN (Nordre Huse)
Folketellingen 1865
Erik Olsen  f. ca 1788.  Husmann med jord.  G.m.
Marthe Pedersdatter
Barn: Marthe f.1829.10.24 d.1900.08.25 Storhamareie
Marthes barn:
Martin Larsen f.1855 Huseeie d.1911.07.24 Heimdal
av Storhamar
Mathea Børresdtr. f. ca. 1858 Vang
Nelleborg, logerende, hennes mann Peder Feier er på Bodsfengselet
g.,f.ca. 1814 Va
Georgine Pedersdtr. - hennes datter, f.ca.1852 Va
Helene Pedersdtr. - hennes datter, f.ca.1857 Va
Christian Pedersen – hennes sønn, f.ca.1855 Va
Ved folketellingen i 1865 har plassen ingen husdyr, men utsæden er 1/8 t. bygg,
7/8 t. blandkorn og ¾ t. poteter.
Erik er enkemann i 1865. Hans datter Marthe bestyrer husholdningen.
Folketellingen 1891
Gønner Nilsdatter f.1833 ugift, innerst, spinning og onnearbeide.
Delvis forsørget av fattigvesenet.
Barn: Gurine Engebretsdatter f. 1860 Ugift, innerst,
spinning og onnearbeide.
Gurines barn: Gina Andreasdtr. f.1886
Johan Larsen f. 1890
Johan Larsen er Gurines barn med gardbruker og enkemann
Lars Andersen Gjørsli.
Ved folketellingen i 1900 bor Gønner, Gurine og Johan i Engeli under
Skjeset Øvre.
HUSERØNNINGEN
Folketellingen 1865
og 1875 Jacob Jacobsen f.ca.1796, sønn av
Jacob Jacobsen og Marthe Fredrichsdatter Skjesetengen.
d. 1882.11.02 Nedre Skjeset. Gift med:
Alis Halvorsdatter  f.ca.1787
Barn: Marthe f.1824.01.20 mens Jacob og Alis var innerster
på Huse-eie.
Jacob f.1825.12.14 på Gjørslibakken
Anne  f. 1828.12.22 på Gjørslibakken
Det er usikkert om Jacob og Alis var husmannsfolk i Huserønningen.
De var husmannsfolk på Gjørslieie(Gjørslibakken) omkring 1825-1828.
Så flyttet de til Løvlien Vestre under Skjeset Øvre. Sønnen Jacob ble
konfirmert der i 1841.
Senere flyttet de til Huserønningen, men det kan ha vært etter
at sønnen Jacob hadde blitt husmann der. I 1865 bor de begge i
Huserønningen. I 1875 er han enkemann og fattigunderstøttet.
Han lager sopelimer.
Jacob Jacobsen  f.1825.12.14  d.1910.07.06  Husmann med jord.
Snekker. Han fikk arvefestebrev på plassen fra Anders Olsen Huse
Tgl. 1861.05.22    Gift med:
Sille Olsdatter  f.1828.03.03 Røsætervolden d.1908.06.07 Huse-
rønningen. Datter av Ole Simensen og Anne Olsadtter. Nybyggere.
Barn: Ole f. 1862.06.30  Fyrstikkeskearbeider for Vendkvern.
Andrine f.1865.09.16 Fyrstikkeskearbeider for Vendkvern.
Andrines barn: Syverine Olsdatter f.1880
Andrine gift 1894 med Bernt Evensen Kirkeby f.1871
Syver Jensen og Dorthea Mikkelsdatter flyttet hit fra Gørslibakken i
1909. Dorothea flyttet til Kristiania i 1911. Syver døde her 1913.01.06
DALSVEEN (Huse Nedre)
Folketelling 1891
og 1900 Ole Andersen  f.1831 Ingvoldstadeie  d.1911.01.16  Huseier.
Forpakter jord. Privat postbud. Forsørges delvis av fattigvesenet. G.m.:
Berte Jonsdatter  f.1835  Flatbrødbaking
Barn: Johan f.1867 Landbr.arb. Maskinist ved hest- og treskemaskin.
Gift 1893 med Martine Mikkelsdatter Thorshaug.
Ole  f.1873 Skomaker
Berthe f.1878
Ole Nikolaisen f.1886  Dattersønn, pleiesønn. 
Lars Kristoffersen, skomaker, døvstum (Tut-tut-Lars)  f.1840
Kom fra Bækkevold u. Lier. Flyttet til Stensvea u. Ø Skjeset der han
døde.
''1996.12.28. Anders Andersson''
HØYBYSVEEN (Nordre Huse)
Folketellingen 1865
Erik Olsen f.1788  Husmann med jord. Gift med:
Marthe Pedersdatter
Barn: Marthe f.1829 Ugift, hun har barna:
-Morthen (Martin) Larsen f. 1855  d.1911
-Mathea Børresdatter  f.1858
Erik er enkemann i 1865 og datteren Marthe bestyrer husholdningen.
De har ingen husdyr, men utsæden er 1/8 t. bygg, 7/8 t. blandkorn
og ¾ t. poteter
I 1865 hadde de som losjerende:
Nelleborg f.1824 gift med:
Peder Feier
Barn: Georgine f.1852
Christian f.1855
Helena f.1857
Peder Feier sitter for tiden på Bodsfengselet(1856)
Folketellingen 1891
Gønner Engebretsdtr.  f.1860 ugift  innerst, spinning og onnearbeide.
Hennes barn: Gina Andreasdatter f. 1886
Johan Larsen f. 1890
Forsørgerens livsstilling: gardbruker
Se «Minner frå Vang»
1994:»Nedlagte og tilgrodde boplasser»Den kan du lese [https://www.nb.no/items/ae5d83acf49825c25aba18bbc493b829?page=39&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20Vang her]
1995:»Gamle boplasser i Veståsen» Den kan du lese [https://www.nb.no/items/b1a66a2309c5378226a1896d6ee7d103?page=23&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20Vang her]


==Setre==
==Setre==
Seterretten hadde garden i eldre tid på Nysæteren, senere på Tørbustilen begge i Vangs almenning. Sistnevnte har(var) i senere år småbrukerseter.
I 1669 var det rett på Nyseteren.
I 1723 var seterhavnen måtelig.
1934 på Tørbustilen hvor småbrukerne setrer
==Huse søndre bnr 2==
'''Beliggenhet'''
Huse søndre ligger ved fylkesveg ..... som deler eiendommen.
Bebyggelsen ligger like inntil fylkesvegen på nordsiden, ellers veien til beskrivelse av beliggenheten under gnr. 35-1 ( Huse med Bokalsveen)
'''Gardshistorie'''
Ved skyldsetting avholdt 18.09.1871 tinglyst 07.10. samme år
ble denne eiendom fraskilt Huse med Bokalsveen Gnr.35 Bnr.1 og gitt
skyld 1 dr. 1 ort. Revidert skyld etter matrikkelen for 1888
2 mark 21 øre, i dag 2,21 skyldmark.
'''Oppsittere'''
'''1862-1905'''
'''Johannes Engebretsen(Huse)'''
beholdt denne gardparten etter fradeling fra hovedbølet i 1871. Broren Elias beholdt halve bølet.
Johannes var gift med Kari Larsdatter Holstadeie/Hølstadeie.
{| class="wikitable"
|Fra Anderson sine notater:
Folketelling 1875
Johannes Engebretsen  f. 1837.09.15  Skjeset Nedre  d.1923.01.10
Gardbruker og selveier. Gift 1865 med:
Kari Larsdatter  f.1840 i Vang  d. 1922.01.26
Barn: Marthe f.1865, d.1911.02.10, g. 1891 m. Simen Løvlien Markestad
Elias f.1867, overtar garden
Lars f.1870.10.05, d.1946.09.13
G. 1 gang med Eline Andreasdatter, f. Blystadeie 1887.05.06
d. 1911.02.10
Sønn: Johannes Huse (1910-1980) g.m. Marie Skjeseth f.1922
G. 2 gang med Lina Larsdatter, Sveen av Prestegarden (1884
- 1959)
Barn: Asta f. 1915
Leif f.1921
Lars kjøpte Ø Hårstad 1924
Johan f.1873.07.28
Johan f. 1876.05.02
Kristian f. 1879
Johannes f. 1881, d.1910, ugift kjøpmann
1872 skjøte på Nordjordet fra Anders og Peder Engebretsen til Johannes Engebretsen Huse
for 170 Spd.
|}
'''1905-1915'''
'''Elias Johannesen Huse'''
fikk skjøte datert 15.04.1905 tinglyst 06.05 samme år på d.e.
fra Elias og Johannes Engebretsen for kr. 4000,- heri iberegnet føderåd ( til Johannes Engebretsen og hustru Kari Larsdatter) til årlig verdi av 300,- Føderådskontrakten som er datert 21.09.1895 og tinglyst 06.05.1905 fra Elias Johannessen til Johannes Engebretsen og hustru Kari Larsdatter til 5 årlig verdi kr.1500,- med 1 prioriterts pant.
Elias var gift med Marte Larsdatter f. 02.06.1875 på Gjørsli. Elias døde i 1915 – 48 år gammel og Marte fikk som enke bevilgning datert 20.10.1915, tinglyst 07.02.1916 til å sitte i uskiftet bo.
{| class="wikitable"
|Fra Anderson sine notater:
Elias Johannesen Huse  f. 1867 i Vang  d.1915  gift 1895 med
Marthe Larsdatter f.1875.06.02 på Gjørsli
d.1965.04.26 datter av Lars Andersen og Lisabeth Olsd., Gjørsli
Barn: Johannes f.1893 Vang d.1916.11.11
Lina f.1996 Vang (x-file)
Karen f.1898 Vang
Lars f.1900 Vang Overtar garden
Einar f.1902 d.1981 Gift 1931 med:
Marie Søberg
Barn: Eivind f.1932
Marte f.1934 d.1944
Brynhild f.1936
Arvid f.1938
Einar kjøpte Lundby Gnr.137 Bnr.1 i 1938
Alfred f.1904 d.1983
Martha f.1910 d.1995
Elide
Ved folketellingen i 1900 var de forrige brukere Johannes Engebretsen og
Kari Larsdatter føderådsfolk.
1905. Skjøte på Nordjordet fra Johannes Engebretsen Huse til Elias Engebretsen Huse
for 500 kroner.
|}
'''1915-1928'''
'''Marte Larsdatter'''
brukte garden som enke fra mannen Elias Johannesen døde i 1915 og til sønnen Lars overtok i1928.
1921. Skjøte på Nordjordet fra Marthe Larsdatter Huse til løytnant Alfred Søhlie Skjeset Øvre
for 5000 kroner. 
'''1928-1967'''
'''Lars Eliassen'''
var født 08.09.1900 og gift 1927 med Dagny Martinsen født 17.10.1903 på Stenset i Furnes.
Barn: Ingrid født 6/1-1927.
Han overtok garden etter moren Marte Larsdatter i 1928 og fikk skjøte 01.10.1928, tinglyst 15.10 samme år for kr.6000,- + føderåd til moren til 5 årlig verdi kr. 2250,-
'''1967'''
'''Ingrid og Jens Stramrud'''
Ingrid f. Huse og Jens Stramrud sønn av Jens L. Stramrud og hustru Signe f. Viker ble gift 1952 og overtok garden etter Ingrids foreldre i 1967.
Ingrid og Jens har disse barna:
Terje f. 1953
Sven f. 1954
'''Jord, skog og husdyr'''
Arealene var ved skyldsettingen 17 mål åker, 7 mælinger slåtteland og en del korn og skog.
Høyavlingen var oppgitt til 17 skpd. utsæd 3 t. korn og 4 t. poteter som ga 7 fold.
Det ble anslått at man kunne fø 1 hest, 2 kyr og 4 sauer på bruket. Det var forbeholdt havnerett i seteren(Tørbustilen) for besetningen. Denne havneretten er senere opprettholdt for bruket.
Besetning: 1934
9 ?? – 7 kuer, 1 hest, 1 gris, 10 sauer. Høner
Avling: 50-60 lass høy, 500-600 sneser korn, poteter, turnips
Seterrett på Tørbustilen, ikke hus men dyr med på småbrukssetra
Have: Epletrær
Etter Norske Gardsbruk 1969 hadde garden 49 dekar dyrka jord, annet jordbruk med 16 dekar og 65 dekar produktiv skog. Krøtterhold var da: 7 kyr, 2 ungdyr, 1 grisepurke og 60 høns.
Navn:
Holen hvor det stod stue fra gammelt nå Holelykkja, Erikåkeren, hvor Erik skal ha bodd i en stue
Låvejordet, Berget, Holakxxxxx
'''Bygninger'''
Hus på garden 1968: Våningshus bygd 1967, føderådsbygningen restaurert 1966.
Låve med fjøs, grisehus og hønsehus bygget 1950.
Dessuten garasje og skåle.
Bygninger:
1934
1)Hovedbygningen fra Johs tid
2)Føderådsbygning fra Johs tid
3)Fjøs fra Johs tid
4)Låve med stall fra Johs tid
5)Stabbur fra Johs tid
6)Vedskjul fra Johs tid
7)Grisehus fra Elias´ tid
8)Hønsehus fra Marthes tid
9) Har hatt badstu sammen med Øvre Huse
Inderstbolig: Dalsvea
'''Husmannsplasser'''
Se Huse øvre
== Vestås bnr 3 ==
Ved skylddelingsforretning avholdt 11.07.1899, avhjemlet og tinglyst 05.09 s.å. ble en parsell fraskilt Huse m.v.(35-1) og ble gitt navnet Vestås og skyld 44 øre.
Vang kommune fikk skjøte fra Elias og Johannes Engebretsen datert 02.02.1900 tinglyst 19.09 s.å. for kr.1140,- og her ble Vestås skole bygd.
Ved en ny skylddeling avholdt 21.12.1934, tgl. 03.01.1935 ble fraskilt lekeplass fra samme eiendom (Huse 35-1) og denne fikk 2 øre i skyld.
Vestås er nå nedlagt som folkeskole for flere år tilbake. Bygningen ble senere en periode brukt til lager og møtepunkt for Hjemmevernet. Skolebygningen brant senere ned.


==Diverse==
Eiendommen er nå solgt til Kjell Børresen på Melby


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{Vangsboka 4}}
*[[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd.


{{Bygdebok for Vang}}
{{Bygdebok for Vang}}
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1283608...2092619»