Husmannsmonumentet på Steinberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. jan. 2019 kl. 09:29 av Mjosmusole (samtale | bidrag) (Ny side: '''Husmannsmonumentet på Steinberg''' er en skulptur som den 19. juni 1977 ble avduket på husmannsplassen Haugsbakken, og siden ble flyttet til Steinberg (a...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Husmannsmonumentet på Steinberg er en skulptur som den 19. juni 1977 ble avduket på husmannsplassen Haugsbakken, og siden ble flyttet til amtmannsgården Steinberg. Den er i lys granitt, hugget av J. Johannessens Steinhuggeri med utgangspunkt i en gipsskulptur, og kostet 141 000 kroner. Finansieringen kom via Norsk Kulturråd, Totenkommunene, næringslivet og private.

Oppføring

Det var Henry Gimle som overfor Toten Museum fremmet ideen om et monument, en hyllest til husmannen og erkjennelse av dennes betydning for jordbruket. Det var en selvfølge at et slikt monument skulle stå på museet som allerede hadde tatt vare på husmannsplassen Haugsbakken. Monumentkomiteen fikk medlemmer fra begge Totenkommunene, Henry Gimle, Paul Grinvoll, Einar Roland, Sverre Hansen, Ole Gaarder, Rudolf Bråten, Per Skjølås og Pål Gihle. Komiteen etablerte et samarbeid med Erik Tandberg fra Dokka som laget flere utkast. Valget ble en ung husmannsfamilie bestående av unge og staute mennesker, han alvorlig og bestemt og hun ferm og kjærlig. Bronseplaten på sokkelen forteller at monumentet er reist i takknemlighet til husmannsfolket og til deres ære.

Flytting

Et museum er i stadig endring – slik ble det også med Toten Museum. Det ble etter hvert bygget en bestyrerbolig og driftenhet på Stenberg. Det var mange som besøkte stedet som også huset museets slekts- og privatarkiv. Dette bygget skulle dessuten være hjertet i landskapsmuseet i flg. museumsplanen av 1967. For at flere mennesker skulle få glede av husmannsmonumentet ble dette flyttet og satt opp på haugen mellom «Kontorbygget» og parkeringsplassene. Husmannen og hans familie er nå snudd på sin sokkel mot veien og trafikken. De står der ikke med lua i hånda, men møter med åpent ansikt det pulserende liv som «fær» etter veien.

Monumentet har også blitt en del av av 1.mai-markeringen på Toten, der det legges ned blomsterkrans.