Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes

Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes var spredt over et stort område, som i dag omfatter Vallemoen, Nordre Valle, Hestehaven, sørover til Vallenes, Kragstadmoen og Herstøl-området. Det sies at det var 25 husmannsplasser, andre oppgir 18 (på Vallemoen) mens i dag er det spesielt en plass som er godt bevart, Herstøl. Mange av de andre plassene eksisterer enda, men som småbruk siden mange plasseiere "kjøpte seg fri", og ble selveiere på slutten av 1800-tallet. Disse gårdbrukerne ble i sin tid kalt for "Vallemonslordene" i en humoristisk vending, og i 1946 var det en avis-artikkel om disse da den siste gjenlevende av "lordene" var gått bort.

Kart over Valle prestegårds eiendom, nordre del 1880.
Foto: Opplysningsvesenets fond, arkivet.

Nyplass som først var en husmannsplass, ble skole og ble fraskilt 1865.

Fradelinga av de fleste gårdene står listet opp i panteregister nr 50 for Mandal sorenskriveri s. 501.[1]

Fradelinga ble avholdt 31 Januar, og tinglyst 1. februar 1889. Noen år senere, i 1902 ble del siste del av Abildsnes fraskilt som Turnheim, mens Ytre Vallemoen først ble fraskilt i 1953. Herstøl er fremdeles under prestegården, men Lindesnes kommune kjøpte i 2007 bygselretten i 99 år. Herstølodden ble nedlagt da Louen-familien flyttet til Herstøl, og en plass som er omtalt som Wallelien i 1801 vet man ikke hvor var.

I bygdeboka for Sør-Audnedal står det ganske utførlig om alle plassene under prestegården. [2]

Nummer på kart fra 1880 Bilde Bnr Bruksnavn Adresse i dag Omtale Sefrak Fradelt
Ikke nr. 20170606-2116-EnkesetetSoudland-Lindesnes.jpg 2 Nyplass Peder Claussøns Vei Er en gammel husmannsplass (det kan være dette er plassen Vallelia nevnt i 1801), men ble fradelt allerede i 1865 da bygd/ombygd til skole. Var også klokkergård en periode. Det gamle skolebygget revet på 1960-tallet. Her i området lå også enkesetet etter prost Saxe (bildet) som ble flyttet til Soudland på slutten av 1800-tallet. - 1865
1 20170730-1417-NordengVallemoen-Lindesnes.jpg 3 Nordeng Vallemoen 151 Den nordligste plassen under prestegården. Bebodd fra før 1865. Dagens hus bygd 1896. 05-051 1889
2 20170730-1416-GronvoldVallemoen-Lindesnes.jpg 4 Grønvold (Grønnvoll) Vallemoen 137 Bebodd fra før 1865. - 1889
3 20170730-1415-HolmenVallemoen-Lindesnes.jpg 5 Heimdal (omtalt som Holmen i panteboka) Vallemoen 128 Først registrert i folketellinga 1875. - 1889
4 20170730-1414-HeimdalVallemoen-Lindesnes.jpg 6 Holmen (omtalt som Heimdal i panteboka) Vallemoen 111 Bygdeboka omtaler stedet: "Valleholmen", gammel plass. "Her sto lenge de gamle bygningane med hus og løe i ei lengde." Bebodd under folketellinga 1801. Mulig sammenblanding av bnr 5 og 6 her. - 1889
5 20170730-1536-RosnesVallemoen-Lindesnes.jpg 7 Rosnes Vallemoen 107 Skal være bygd ca. 1850, og er et av de eldste byggene blant husmannsplassene i dag. 05-048 1889
6 20170730-1413-FagerheimVallemoen-Lindesnes.jpg 8 Fagerheim Vallemoen 101 Bygd 1886, og er dermed oppført før husmannsplassene ble frikjøpt som selveierbruk. Arne Braadland vokste opp her (f. 1880), og han har skrevet avisartikkel om Vallemo-lordene, som de humoristisk ble kalt de som "kjøpte seg fri". 05-055 1889
7 20170730-1411-OvreNygaardVallemoen-Lindesnes.jpg 9 Nygaard Øvre Vallemoen 81 Bebodd fra før 1865 - 1889
8 20170730-1409-NedreNygaardVallemoen-Lindesnes.jpg 10 Nygaard Nedre Vallemoen 69 Hustomt fradelt som bnr 71. Kristian E. Nygård døde ca 1947? - den siste av "Lordene" omtalt i avisstykket. Han som bodde her tidlig, er omtalt som "Ånen på Sanden". - 1889
9 20170730-1406-Storaker-Lindesnes.jpg 11 Storaker Vallemoen 51 (revet 2018) Hustomt fradelt som bnr 268. 05-057 1889
10 Sommerro-Lindesnes.jpg 12 Sommerro Revet Bygdeboka forteller på s. 257: "Dette var ein av dei minste plassane og her sto lenge det gamle huset frå den tida då Vallemoen først blei bygd. Det var ei stove med omn og ei forstove." Bebygd før 1865. - 1889
11 13 Solvang Revet Bebygd fra før 1865. Abraham Erland bodde her lenge, og i det nye byggefeltet har han fått Abrahams vei oppkalt etter seg. 05-058 1889
12 14 Frivold Revet Edvard Kilman bodde i det gamle huset ute ved veien kalt "Risinga", bygd 1838. Delt opp i flere tomter. 1889
13 15 Breidablik Revet Første huset på denne eiendommen trolig bygd mellom 1865 og 1875. Lensmann Lund bodde her. 1889
14 20170730-1436-TurnheimVallemoen-Lindesnes.jpg 25 Abildnæs/Turnheim Audnedalsveien 50 Det står to bygg på kartet fra 1880, men rundt 1900 stod bare ei gammel løe igjen. Vanskelig å skille denne plassen fra Abildsnes øvre/nedre. Fradelt 1902, bygdeboka s. 261: "Adolf Vigeland kalte denne plassen for Turnheim, for det var her han tok til med idrottsarbeidet i bygda. Her sto berre ei gamal løe då." 1902
15 20170730-1434-NedreAbildsnesVallemoen-Lindesnes.jpg 17 Abildsnes Nedre Audnedalsveien 52 Nedre og øvre på samme tomt ifølge kartet fra 1880. Abildsnes er en av de eldste husmannsplassene under prestegården, da Abelnes og Herrestøl er nevnt som de to husmannsplassene som hørte til prestegården i 1723. 05-013 1889
16 20170730-1430-NylandVallemoen-Lindesnes.jpg 18 Nyland Audnedalsveien 103 Kalt "Øvre Pladsen" på kartet 1880. Én bygning da. Ikke noen i folketellinga 1865 eller 1875, så trolig etablert rundt 1880. - 1889
17 20170731-1320-ValvikVallemoen-Lindesnes.jpg 19 Kroa (omtalt som Valvig i panteboka og i bygdeboka) Audnedalsveien 35 Finnes kontrakt fra 1852 på plassen, så den ble kanskje opprettet første gang da. 1889
18 20 Nordre Vallemoen / Nordre Valle Her lå enkesetet til enkene etter prost Saxe. Revet/flyttet. Bosatt i 1801. 1889
19 20170731-1312-KragstadmoenNordre-Lindesnes.jpg 21, 24, 35 Krakstadmoen Tjømsveien 81 Nå Kragstadmoen nordre. Gammel plass, nevnt tidlig 1700. SA2263: "Frå gamalt sto det eit stort hus som vart rive då plassen vart skylddelt og seldt." Husene bygd etter at bruket ble fradelt prestegården. 05-052 1889
Ikke nr. 20170731-1311-KragstadmoenSondre-Lindesnes.jpg 22 Kragstadmoen søndre Tjømsveien 89 Skjøte her 1891. 05-038 1889
20 20170731-1315-Vallenes-Lindesnes.jpg 23 Vallenæs / Vallenes Tjømsveien 46 Ikke bygg på 1880-kart, trolig bygd etter fradelingen. Sefrak: Bygd fjerde kvartal 1800. Dette var det siste bruk på listen over de som ble fradelt 1889. 05-046 1889
Ikke nr. Herstøl i Lindesnes - 20120818-1633.jpg Fnr 8 Herstøl Ryddet 1703, men uviss alder på bygg. Bygget er fremdeles under prestegården, men er i 2007 bygslet av Lindesnes kommune for 99 år.
Ikke nr. 20160428-Herstolodden.jpg - Herstølodden Bygd ca 1830, bosatt fram til 1880-tallet.
Ikke nr. Wallelien Ukjent sted, men omtalt i bygdeboka, og ved folketellinga 1801.[3] Kan være i tilknytning til Nyplass, se øverst.
Ikke nr. 20170425-1935-YtreVallemoen-Lindesnes.jpg 75 Ydre Wallemoe Her lå to bruk på kartet fra 1880. Bruket ble ikke fradelt som de andre i 1889, og først fraskilt prestegården 1953. Huset fra 1800-tallet (Sefrak). 05-047 1889

Kilder

  1. S. 501 i panteregisteret, Digitalarkivet
  2. Sør-Audnedal bygdebok. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. 1970. Digital versjonNettbiblioteket. Bd. 2, s. 248 ff
  3. Walle Præstegaard i Folketellingen for Undal prestegjeld 1801 fra Digitalarkivet.