Skribenter
95 763
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
En god kilde til kunnskap om husmannsplassene er en undersøkelse som ble gjennomført i 1771. [[Husmannsoversikten 1771]] ble laget for å få kontroll på at pliktarbeid på [[Bygdøy kongsgård]] ble gjennomført, og omfatta Christiania, [[Aker herred|Aker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Det kom også med noen gårder og plasser som hører til i Oppegård i oversikten. Totalt identifiserte man 484 plasser. I tabellene her er bare de plassene som var innenfor de nåværende bygrensene tatt med. Mange av plassene ble senere utskilt som egne gårder, og vil derfor også dukke opp i oversikten over [[gårder i Oslo kommune]]. Andre viktige kilder er [[matrikkelforarbeidet 1723]], [[folketellinga 1801]] og [[folketellinga 1865]]. I de to førstnevnte oppgis ikke navna på husmannsplasser, bare antallet, men de gjør det mulig å finne ut hvor man trenger å lete i andre, mer spesifikke kilder. I 1865-tellinga er navnet på noen plasser oppgitt. | En god kilde til kunnskap om husmannsplassene er en undersøkelse som ble gjennomført i 1771. [[Husmannsoversikten 1771]] ble laget for å få kontroll på at pliktarbeid på [[Bygdøy kongsgård]] ble gjennomført, og omfatta Christiania, [[Aker herred|Aker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Det kom også med noen gårder og plasser som hører til i Oppegård i oversikten. Totalt identifiserte man 484 plasser. I tabellene her er bare de plassene som var innenfor de nåværende bygrensene tatt med. Mange av plassene ble senere utskilt som egne gårder, og vil derfor også dukke opp i oversikten over [[gårder i Oslo kommune]]. Andre viktige kilder er [[matrikkelforarbeidet 1723]], [[folketellinga 1801]] og [[folketellinga 1865]]. I de to førstnevnte oppgis ikke navna på husmannsplasser, bare antallet, men de gjør det mulig å finne ut hvor man trenger å lete i andre, mer spesifikke kilder. I 1865-tellinga er navnet på noen plasser oppgitt. | ||
De aller fleste plassene ble i løpet av 1900-tallet kjøpt fri som småbruk/gårdsbruk eller tatt i bruk for boligbygging, en del som tomtebruk med potetåker, eplehage o.l.). De som ble videreført som gårder vil også være omtalt på siden [[gårder i Oslo kommune]]. | |||
Enkelte plasser kunne ha nedsettende navn som Allergodt («aldri noe godt»), Lopperud, Luserud, Dritud og Piiserud, mens andre hentet navn fra europeisk historie og geografi som Lybekk, Holstein, Hamborg, Altona, Meklenborg, Frankrig, England og London, eller fra bibelhistorien som Jerusalem og Jeriko. | |||
Der en nøyaktig adresse er oppgitt vises det normalt til tunets plassering. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å feste plassen til en adresse er det oppgitt hvilket strøk den lå i. | Der en nøyaktig adresse er oppgitt vises det normalt til tunets plassering. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å feste plassen til en adresse er det oppgitt hvilket strøk den lå i. | ||