323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tveiter.jpg|Kart over området rundt Semsvannet.|Asker Turlag/Jan Martin Larsen}} | <onlyinclude>{{thumb|Tveiter.jpg|Kart over området rundt Semsvannet.|Asker Turlag/Jan Martin Larsen}} | ||
'''[[Husmannsplasser under Tveiter|Husmannsplassene under Tveiter]]''' ligger i Semsvannet landskapsvernområde i [[Asker kommune]] i [[Akershus]]. Verneområdet ble opprettet i [[1992]] for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt Semsvannet. Semsvannet er Askers tusenårssted, og området er en av Askers største utfartssteder. Vannet har en rekke fiskeslag, og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved Sem. Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene [[Tveiter (Asker)|Tveiter]], [[Store Berg]] og [[Sem (Asker)|Sem]] har store beiteområder. På turen går du forbi [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] [[Kølabonn (Tveiter)|Kølabonn]], [[Mobråtan (Tveiter)|Mobråtan]], [[Svensrud (Tveiter)|Svensrud]], [[Tømmervika]], [[Tangen]] og [[Hajem]]. | '''[[Husmannsplasser under Tveiter|Husmannsplassene under Tveiter]]''' ligger i [[Semsvannet landskapsvernområde]] i [[Asker kommune]] i [[Akershus]]. Verneområdet ble opprettet i [[1992]] for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt [[Semsvannet (Asker)|Semsvannet]]. Semsvannet er Askers tusenårssted, og området er en av Askers største utfartssteder. Vannet har en rekke fiskeslag, og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved [[Sem (Asker gnr 20)|Sem]]. Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene [[Tveiter (Asker)|Tveiter]], [[Store Berg]] og [[Sem (Asker)|Sem]] har store beiteområder. På turen går du forbi [[Husmannsvesen|husmannsplassene]] [[Kølabonn (Tveiter)|Kølabonn]], [[Mobråtan (Tveiter)|Mobråtan]], [[Svensrud (Tveiter)|Svensrud]], [[Tømmervika]], [[Tangen under Sem|Tangen]] og [[Hajem]]. | ||
[[Folketellingen 1801|Folketellingen i 1801]] lister opp tre plasser under Tveiter - riktignok uten navn - men det må være plassene Svensrud, Kullebund og Mobråten. | [[Folketellingen 1801|Folketellingen i 1801]] lister opp tre plasser under Tveiter - riktignok uten navn - men det må være plassene Svensrud, Kullebund og Mobråten. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Husmennene under Tveiter ble ilagt arbeidsplikt som betaling av leie for plassen.</onlyinclude> Det gjaldt for mange husmenn med jord, som også ble kalt arbeidshusmenn. I andre steder av landet, i sør, på Vestlandet og i Nord-Norge var bygselhusmannen det vanlige. Han gjorde opp for plassen i kontanter og arbeidet gjerne som håndverker. Strandsittere var en type bygselhusmenn som livnærte seg av f.eks. fiske. I Asker bodde de i små stuer langs Askerlandet. | Husmennene under Tveiter ble ilagt arbeidsplikt som betaling av leie for plassen.</onlyinclude> Det gjaldt for mange husmenn med jord, som også ble kalt arbeidshusmenn. I andre steder av landet, i sør, på Vestlandet og i Nord-Norge var bygselhusmannen det vanlige. Han gjorde opp for plassen i kontanter og arbeidet gjerne som håndverker. Strandsittere var en type bygselhusmenn som livnærte seg av f.eks. fiske. I Asker bodde de i små stuer langs Askerlandet. | ||
Husmennene under Tveiter var sikret arbeid på gården, og tveiterbonden var sikret stabil arbeidskraft. Likevel satt ikke alltid plassfamilien like trygt. Det fantes de gårdeiere som kastet ut husmannen og familien hans, for selv å legge plassjorden til egen innmark. Dette uvesenet, som presten Neumann kalte det, ble forsøkt stoppet av statlige forordninger, men det var først i [[1851]] at loven om husmannsvesenet ble vedtatt. Loven påbød skriftlige avtaler mellom bonden og husmannen bl. a. for å unngå tilfeldige oppsigelser av plassfamilien. En husmannskontrakt regulerte arbeidsplikten til husmannen og de øvrige plikter og også rettigheter han skulle følge. | Husmennene under Tveiter var sikret arbeid på gården, og tveiterbonden var sikret stabil arbeidskraft. Likevel satt ikke alltid plassfamilien like trygt. Det fantes de gårdeiere som kastet ut husmannen og familien hans, for selv å legge plassjorden til egen innmark. Dette uvesenet, som presten [[Jacob Neumann|Neumann]] kalte det, ble forsøkt stoppet av statlige forordninger, men det var først i [[1851]] at loven om husmannsvesenet ble vedtatt. Loven påbød skriftlige avtaler mellom bonden og husmannen bl. a. for å unngå tilfeldige oppsigelser av plassfamilien. En husmannskontrakt regulerte arbeidsplikten til husmannen og de øvrige plikter og også rettigheter han skulle følge. | ||
Fra [[1700-tallet]] og fremover økte tallet på husmenn, - vi kan si i takt med befolkningsveksten. I det før-industrielle samfunnet bodde ca. 90% på landsbygda, og det var jorda som skulle gi utkomme til de fleste. Mange gifteferdige måtte ty til en husmannsplass for å kunne brødfø seg og en familie. På landsbasis topper tallet på husmenn seg i [[1865]] med hele 65000. På slutten av [[1800-tallet]] blir det stadig færre husmenn inntil det avvikles i løpet av mellomkrigstiden. I [[1928]] vedtok Stortinget en lov som ga husmenn forkjøpsrett til plassene. | Fra [[1700-tallet]] og fremover økte tallet på husmenn, - vi kan si i takt med befolkningsveksten. I det før-industrielle samfunnet bodde ca. 90% på landsbygda, og det var jorda som skulle gi utkomme til de fleste. Mange gifteferdige måtte ty til en husmannsplass for å kunne brødfø seg og en familie. På landsbasis topper tallet på husmenn seg i [[1865]] med hele 65000. På slutten av [[1800-tallet]] blir det stadig færre husmenn inntil det avvikles i løpet av mellomkrigstiden. I [[1928]] vedtok Stortinget en lov som ga husmenn forkjøpsrett til plassene. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Stoppesteder underveis== | ==Stoppesteder underveis== | ||
===Svensrud === | ===Svensrud === | ||
{{:Svensrud (Tveiter)}} | {{:Svensrud (Tveiter)}} | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
{{:Mobråtan (Tveiter)}} | {{:Mobråtan (Tveiter)}} | ||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/husmannsplasser-under-tveiter/image Løypekart på kulturminneløypa.no's nettsider] | *[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/husmannsplasser-under-tveiter/image Løypekart på kulturminneløypa.no's nettsider] | ||
*Artikkel av [[Frøydis Bryhn Ross]] i kulturminnekalenderen for Asker 2009. | *Artikkel av [[Frøydis Bryhn Ross]] i kulturminnekalenderen for Asker 2009. | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Kulturminneløyper]] | [[Kategori:Kulturminneløyper]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||