Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:


<onlyinclude>{{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2005 red.jpg|[[Husmannsmonumentet på Steinberg|Husmannsmonumentet]] på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005. |Torveig Dahl}}
<onlyinclude>{{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2005 red.jpg|[[Husmannsmonumentet på Steinberg|Husmannsmonumentet]] på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005. |Torveig Dahl}}
'''[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]]''' i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90&nbsp;000 husmenn i landet, jamført med ca. 113&nbsp;000 gardbrukere med smått og stort. Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før andre verdenskrig. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude>
'''[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]]''' i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90&nbsp;000 husmenn i landet, med etter uten jord, jamført med rundt 113&nbsp;000 gardbrukere med smått og stort. Dette gjorde husmennene til den største gruppen av eiendomsløse i bondesamfunnet.
 
Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før [[andre verdenskrig]]. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude>


== Et arbeids- og bosystem ==
== Et arbeids- og bosystem ==
Skribenter
95 088

redigeringer