Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før [[andre verdenskrig]]. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før [[andre verdenskrig]]. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | ||
== Årsaker == | |||
{{thumb|Bergslien - kunstnerens far.jpeg|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien]] i 1870|[[Nasjonalgalleriet]]}} | |||
Husmannsvesenet oppstod på bakgrunn av to fenomener, befolkningsveksten fra 1600-tallet og særlig på begynnelsen av 1800-tallet økte tallet på eiendomsløse fordi odels- og åsetesretten ga eldste sønn rett til å arve gården udelt. Dette gjorde at overskuddsbefolkningen måtte slå seg ned på små plasser, gjerne med litt jord til, på gårdbrukerens grunn. I tillegg hadde gårdbrukerne behov for fast arbeidskraft. Eiendomsløse hadde plikt til å ta seg arbeid mellom 1754 og 1854. Husmennenes avgift for plassen ble betalt gjennom pliktarbeid. | |||
Mange husmenn var til å begynne med gårdbrukersønner, men husmannsklassen rekrutterte seg etter hvert selv. | |||
== Et arbeids- og bosystem == | == Et arbeids- og bosystem == | ||
{{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | {{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | ||
Agronom og ansatt i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Simen Skappel]] utga i 1922 en avhandling som fremdeles regnes som selve standardverket om husmannsvesenet i Norge. Han gir en oppsummerende beskrivelse av husmannsfenomenet som følger: | Agronom og ansatt i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Simen Skappel]] utga i 1922 en avhandling som fremdeles regnes som selve standardverket om husmannsvesenet i Norge. Han gir en oppsummerende beskrivelse av husmannsfenomenet som følger: | ||
:«Fælles for denne meget omfattende og uensartede socialklasse, husmænd i videre forstand, synes følgende kjendemerker i sin almindelighet at kunne opstilles: | :«Fælles for denne meget omfattende og uensartede socialklasse, husmænd i videre forstand, synes følgende kjendemerker i sin almindelighet at kunne opstilles: | ||