323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
=== Allmennings- og sameiehusmenn === | === Allmennings- og sameiehusmenn === | ||
{{thumb | {{thumb|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.|Hans P. Hosar.}} | ||
Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | ||
| Linje 160: | Linje 160: | ||
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel.jpg|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.|}} | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.|}} | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.|}} | ||
Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet. | Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet. | ||
| Linje 283: | Linje 283: | ||
[[Kategori:Husmannsvesen| ]] | [[Kategori:Husmannsvesen| ]] | ||
[[Kategori:Eiendomsforhold]] | [[Kategori:Eiendomsforhold]] | ||