Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
===Husmenn med jord=== | ===Husmenn med jord=== | ||
{{thumb|Fuglesangen2.jpg|[[Fuglesangen under Hedemarken]], Eidsberg i Østfold.}}Hadde husmannsplassen et jordstykke som var stort nok til å kunne drive sitt eget jordbruk, ble husmannen kalt husmann med jord. De hadde en plass med åker og eng, beiterett i utmark og gjerne en [[seter]]. Størrelsen på plassene varierte mye, og selv om de fleste var avhengig av inntekter fra annet arbeid for å klare seg, kunne plassen være | {{thumb|Fuglesangen2.jpg|[[Fuglesangen under Hedemarken]], Eidsberg i Østfold.}}Hadde husmannsplassen et jordstykke som var stort nok til å kunne drive sitt eget jordbruk, ble husmannen kalt husmann med jord. De hadde en plass med åker og eng, beiterett i utmark og gjerne en [[seter]]. Størrelsen på plassene varierte mye, og selv om de fleste var avhengig av inntekter fra annet arbeid for å klare seg, kunne plassen være av størrelse med et brukbart småbruk. Tidvis var den største forskjellen fra et selvstendig bruk at husmannen ikke selv eide plassen. | ||
Den typiske husmannsplassen var likevel for en svært liten enhet å regne med hensyn til jordbruksproduksjon. Ca. år 1800 er det beregnet at husmannsplassene utgjorde 34% av driftsenhetene i jordbruket, men stod for bare 12-14% av produksjonen.<ref>NØH:...</ref> | |||
De fleste plassene lå nær eiergården (innmarkshusmenn, se nedenfor), og kunne bli innlemmet i den dersom det var mer hensiktsmessig for eieren. En annen viktig forskjell fra en selvstendig gård var at husmannen oftest hadde arbeidsplikt på eiergården. I onna måtte han derfor først jobbe på eiergården, og så på sin egen plass. Vår- og høstonn var derfor en ekstra krevende tid for husmenn, og deres avlinger kunne bli dårligere fordi de på det optimale tidspunktet for såing og innhøsting måtte være et annet sted. Arbeidsplikten omfattet ofte også andre familiemedlemmer. Husmenn med jord var vanlige på [[Østlandet]], og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. | |||
===Husmenn uten jord=== | ===Husmenn uten jord=== | ||
| Linje 47: | Linje 51: | ||
Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og langs kysten. Han hadde liten eller ingen arbeidsplikt, betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, men det kunne også forekomme at han kunne ha arvefeste. Bygselshusmannen hadde således flere fellestrekk med leilendingen, men plassen var mindre og alltid ikke matrikulert. En kan også skjelne mellom bygselshusmann og arbeidshusmann. Arbeidshusmannen dominerte på Østlandet og Trøndelag, og var langt større grad tynget ned av plikter til gårdeieren og satt ofte usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og langs kysten. Han hadde liten eller ingen arbeidsplikt, betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, men det kunne også forekomme at han kunne ha arvefeste. Bygselshusmannen hadde således flere fellestrekk med leilendingen, men plassen var mindre og alltid ikke matrikulert. En kan også skjelne mellom bygselshusmann og arbeidshusmann. Arbeidshusmannen dominerte på Østlandet og Trøndelag, og var langt større grad tynget ned av plikter til gårdeieren og satt ofte usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | ||
===Inndeling fra 1752=== | ===Inndeling fra 1752: innmarkshusmenn, utmarkshusmenn, strandsittere === | ||
{{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | {{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | ||
I Forordningen 1752 ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddet hadde ofte dårligere kontrakter. Strandsittere var den siste kategorien. Som gruppe dukket de første gang opp i kildene på begynnelsen av 1600- tallet. De bygslet jord ved sjøen og hadde, i motsetning til mange husmenn, ikke jordbruk, men snarere småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. | I Forordningen 1752 ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid; utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn; som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn; som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddet hadde ofte dårligere kontrakter. Strandsittere var den siste kategorien. Som gruppe dukket de første gang opp i kildene på begynnelsen av 1600- tallet. De bygslet jord ved sjøen og hadde, i motsetning til mange husmenn, ikke jordbruk, men snarere småhandel og fiske som sin viktigste inntekt. | ||
| Linje 128: | Linje 132: | ||
Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | |||
*Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | *Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | ||
*Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg VIII, Universitetsforlaget; 1984. | *Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | ||
*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000. | *Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000. | ||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | [[Kategori:Yrkesgrupper]] | ||