Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
→«Bygselshusmann» og «arbeidshusmann»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
=== «Bygselshusmann» og «arbeidshusmann» === | === «Bygselshusmann» og «arbeidshusmann» === | ||
Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte bygselshusmenn | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom det han kalte henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet og langs kysten. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselsslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. Det fantes også en del plasser som var matrikulert, men det var unntaket. | ||
«Arbeidshusmannen» dominerte på Østlandet og i Trøndelag. Han langt større grad tynget ned av plikter overfor husbonden, og satt ofte mer usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | «Arbeidshusmannen» dominerte på Østlandet og i Trøndelag. Han langt større grad tynget ned av plikter overfor husbonden, og satt ofte mer usikkert på plassen enn bygselshusmannen. | ||
Skappel var selv klar på at todelingen var skjematisk og forenklet. Det fantes mange kontraktforhold som kombinerte betingelser fra de to hovedtypene. | Skappel var selv klar på at denne todelingen var skjematisk og forenklet. Det fantes mange kontraktforhold som kombinerte betingelser fra de to hovedtypene. Han gjengir selv en [[Kjeldearkiv:Husmannskontrakt, Davik 1845|kontrakt for en bygselshusmann]] i [[Davik kommune|Davik]] i [[Nordfjord]], som nettopp viser dette. Husmannen har betalt innfestingsavgift, skal betale årlig grunnleie i penger, han har overtatt festet etter faren, får selv livstidskontrakt, og i kontrakten inngår endatil avtale om føderåd for den avgåtte husmannen. Alt dette likner til forveksling en bygselskontrakt for et ordinært leilendingsbruk. Men kontrakten røper også at husmannen ikke er fullt ut herre i sitt eget hus eller over sin egen arbeidskraft. Han får ikke ta inn losjerende uten tillatelse. Arbeidsplikten er fast to dager i året, men samtidig er husmannen pliktig til å stille opp på forlangende når husbonden trenger hjelp til fiskenøtene, og han er pliktig på tilsigelse å stille opp med skyss, dagarbeid og spinning. Det siste var nok i praksis et krav på arbeidskraften til plasskona. | ||
Seinere forskning har bekreftet det Skappel selv også antyder, at også den geografiske fordelingen var atskillig mer innfløkt enn den klare todelingen kyst/jordbruksinnland. | |||
Mens Skappel av analytiske grunner foretok en forenklet todeling av husmannsklassen, kan det sies at denne inndelingen har blitt overforenklet og anvendt på altfor bastant vis i historiske oversiktsverker og lærebøker i ettertid.<ref>Østrem, N.O. 2000:15-19</ref> | |||
===Inndeling fra 1752: innmarkshusmenn, utmarkshusmenn, strandsittere === | ===Inndeling fra 1752: innmarkshusmenn, utmarkshusmenn, strandsittere === | ||