Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Husmannsstanden ble et reservoar av arbeidskraft også til andre næringer enn det rene jordbruket, så som skogbruk og bergverk, håndverksnæringer osv.</onlyinclude> Arbeidssystemer som liknet husmannsvesenet utviklet seg i tidlig moderne tid over store deler av Europa, under varierende juridiske og praktiske former. Særlig i [[protoindustri|protoindustrialiserte]] områder, og der et storskala handelsjordbruk var utbredt, kom slike ordninger både tidligere og fikk en større utbredelse enn det norske husmannsvesenet. Men der ble også proletariseringen på landsbygda ofte drevet lenger, idet en satset mer på ren lønnsarbeidskraft framfor den delvis sjølberga husmannskategorien.

Idet han sammenligner forholdstall mellom bonde- og husmannshushold i henholdvis 1665 og 1825, konkluderer Skappel med at en «fuldstændig social omveltning har funnet sted» i løpet av denne perioden. På det første tidspunktet utgjorde husmannshusholdene 21,5% av samlet antall gardbruker- og husmannshushold, i 1825 var det tilsvarende prosenttallet 49. Utover på 1800-tallet øker både husmannsklassen og - enda mer - antallet dagleiere og andre landarbeiderhushold. I 1855 talte det samlede bygdeproletariatet flere hushold enn gardbrukersjiktet, henholdsvis 116.000 og 113.000, og da er ikke tjenestefolket medregnet.<ref>York m.fl. 2012:1, 2, 7.</ref> Skappel kan  trygt konkludere: «Det er en nydannelsens tid paa det sociale omraade, en ny lagdannelse finder sted, den nye tids hær av landarbeidere tropper op.»