Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte ein eier- og bruksenhetsstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine herregårder, fullgarden og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det finst flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk.) | Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte ein eier- og bruksenhetsstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine herregårder, fullgarden og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det finst flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk.) | ||
Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder[] | Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. Ingebretsen trekker også fram [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]] passus om at en leilending kunne la trælen sin bruke en egen åkerlapp. | ||
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ||