Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Tillegg om allmenningshusmenn
(Mest språkvask) |
(Tillegg om allmenningshusmenn) |
||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
===Innmarkshusmenn og utmarkshusmenn === | ===Innmarkshusmenn og utmarkshusmenn === | ||
{{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | {{thumb|Lathus under Bogstad OB.Z01730.jpg|Plassen Lathus under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] i daværende [[Aker herred]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | ||
I [[Husmannslovgivning#Forordningen_av_29. april 1752|forordningen om husmannsvesenet fra 1752]] ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid: utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn, som selv hadde ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn, som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som kanskje allerede var oppdyrket, hadde dårligere beskyttelse, blant annet ved at tinglyste kontrakter ikke ble lovpålagt for disse. | I [[Husmannslovgivning#Forordningen_av_29. april 1752|forordningen om husmannsvesenet fra 1752]] ble husmenn delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid: utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn, som selv hadde ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. | ||
Innmarkshusmenn, som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som kanskje allerede var oppdyrket, hadde dårligere beskyttelse, blant annet ved at tinglyste kontrakter ikke ble lovpålagt for disse. | |||
=== Allmennings- og sameiehusmenn === | |||
Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | |||
De samme interessene og interessekonfliktene som gjorde seg gjeldende med hensyn til allmenningshusmenn, ville også være aktuelle i sameier, altså i skog og utmark som var eid av flere garder i fellesskap, men som ikke var allmenning. | |||
=== Strandsittere === | === Strandsittere === | ||