Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Litteratur og referanse
(Tillegg om allmenningshusmenn) |
(Litteratur og referanse) |
||
| Linje 135: | Linje 135: | ||
Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> | Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> | ||
I den samme forbindelsen nevner Bjørkvik en bestemmelse i [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]], som ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1270-åra, om at en leilending kunne la sønner eller tjenestefolk, og med tillatelse fra jorddrotten også andre, få rydde opp små | I den samme forbindelsen nevner Bjørkvik en bestemmelse i [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]], som ble tatt inn i [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1270-åra, om at en leilending kunne la sønner eller tjenestefolk, og med tillatelse fra jorddrotten også andre, få rydde opp små jordlapper (reiter) til eget bruk.<ref>Frostatingslova, XIII Fyrste landsleigebolk, 2 (side 189). Magnus Lagabøters Landslov, VII Landsleiebolken, kap. 18, 2 (side 122).</ref> | ||
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ||
| Linje 210: | Linje 210: | ||
*Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | *Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | |||
*Löfgren, Orvar: ... | *Löfgren, Orvar: ... | ||
*Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Tranger. Universitetsforlaget 1979 (første opplag 1915). | |||
*Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | *Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | ||
*Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | *Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | ||